Peer victimization and related mental health problems among early adolescents

Abstract

Background: Peer victimization is a widespread phenomenon and a serious problem in schools. It has been documented that peer victimization is associated with various kinds of adjustment problems; influencing mental health, school performance and social life. The aim of this study is to describe the prevalence of peer victimization based on self- reports. Further examine the association between peer victimization and mental health problems. Parental support and peer support are assumed as protective factors against the difficulties caused by peer victimization. Methods: This study is based on data from a cross-sectional health survey among children and adolescents undertaken in Akershus County in 2002. The present study includes adolescents 9707 (87.2%) in 5-7th grade and their parents 8603 (78%). Information on peer victimization, peer relations, family relations and mental health were obtained from the adolescents. The parents provided with information on demographic information. The Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) was used to measure mental health problems. Results: Totally 18.4% of the boys and 15.8% of the girls reported that they were peer victimized. Compared to adolescents not being peer victimized, peer victims had higher symptoms of emotional problems, conduct problems, and hyperactivity/inattention problems. The association between peer victimization and the total symptoms scale of problems were nearly four times higher for peer victimized adolescents, compared to pupils their own age who were not peer victimized. Adolescents who reported being peer victimized had more than four times higher risk of developing social impairment, compared to adolescents who reported not being peer victimized. Our results showed that these problems had an impact in the peer victimized adolescents everyday life; interfering with their home life, friendships, classroom learning and leisure activities. Peer support moderated the relationship between peer victimization and mental health problems. In addition parental support did not have the same effect. Conclusions: Adolescents who are peer victimized are in risk of developing adjustment difficulties that affect their development negatively. The results of this study highlight the public health relevance and the importance of establishing preventive interventions to mitigate peer victimization in schools. Sammendrag Bakgrunn: Mobbing blant jevnaldrende er et utbredt fenomen og et alvorlig problem i skolen. Det er dokumentert at mobbing blant jevnaldrende er assosiert med ulike typer tilpasningsproblemer knyttet til mental helse, skoleprestasjoner, og det sosiale liv. Målet med denne studien er å beskrive prevalensen av mobbing basert på selv rapportering. Videre å undersøke assosiasjonen mellom det å være utsatt for mobbing og psykiske vansker. Foreldrestøtte og jevnaldrende støtte antas å være beskyttende faktorer mot utviklingen av psykiske vansker forårsaket av mobbing. Metode: Denne studien er basert på datamateriale fra en tverrsnittstudie, helseprofil for barn og unge i Akershus fylke i 2002. I denne studien er 9707 (87.2 %) ungdommer i 5-7 klasse og deres foreldre 8603 (78 %) inkludert. Informasjon om mobbing, jevnaldrende forhold, familieforhold og psykiske vansker var innhentet fra ungdommene. Foreldrene bidro med informasjon om demografisk informasjon. Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) ble brukt til å måle psykiske vansker. Resultater: Totalt 18.4 % av guttene og 15.8 % av jentene rapporterte at de var utsatt for mobbing av jevnaldrende. Sammenlignet med ungdommer som ikke var utsatt for mobbing, hadde de som var utsatt for mobbing større plager på emosjonelle problemer, atferdsproblemer og hyperaktivitet /konsentrasjons vansker. Assosiasjonen mellom det å være utsatt for mobbing og total symptom skår på psykiske plager var nesten fire ganger høyere, sammenlignet med de som ikke var utsatt for mobbing. Ungdommer som rapporterte at de var utsatt for mobbing hadde mer enn fire ganger høyere risiko for å utvikle sosiale vansker, sammenlignet med ungdommer som ikke var blitt utsatt for mobbing. Våre resultater viste at vanskene hadde innvirkning i deres hverdagsliv; negativ påvirkning i forhold til familielivet, vennskapsforhold, undervisning på skolen, og fritidsaktiviteter. Støtte fra jevnaldrende hadde en modererende effekt på sammenhengen mellom det å være utsatt for mobbing og psykiske plager. Foreldrestøtte hadde imidlertid ikke samme effekt. Konklusjon: Ungdommer som er utsatt for mobbing er i risiko for å utvikle tilpasningsproblemer som kan påvirke utviklingen deres negativt. Resultatene i denne studien har betydning for folkehelse og er viktig ved etablering av forebyggende tiltak som kan redusere mobbing i skolen blant jevnaldrende.