| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg muligheten for å produsere elektrisk energi ved hjelp av vindkraft og muligheten for å forbruke energien på et gårdsbruk i stedet for å kjøpe fra nettet. Formålet med oppgaven er å finne ut hvordan utnyttelse av vindkraft til elektrisitetsproduksjon kan føre til bedriftsøkonomisk overskudd på gården. Denne oppgaven ser på turbiner i størrelsesorden 15 – 250 kW. 15 kW ble tidlig kuttet ut på grunn av manglende lønnsomhet. Den minste effektstørrelsen som omtales er da 45 kW. Første del av oppgaven beskriver vindturbinens oppbygning og sentrale komponenter. Deretter beskrives det hvordan man forholder seg til konsekvenser for miljø, samt lover og rammebetingelser. Det er også beskrevet hvilke økonomiske rammer man må forholde seg til, og hvilke økonomiske utregninger som legges til grunn ved fastsettelse av lønnsomheten. Metode/resultat kapittelet er mulighetsstudie hvor gården blir presentert og det er innhentet data ut fra anbefalingene som er omtalt tidligere i oppgaven. Det ble laget fire ulike scenarier for aktuelle effektstørrelser på turbin, med dagens- og et fremtidig energiforbruk. Videre er det gjort simuleringer i WindPRO med utgangspunkt i vinddata for området rundt gården. Data for aktuelle turbiner til de ulike scenariene ble hentet inn, og kostnader ble hentet inn. Det viste seg at det er vanskelig å få noe klart svar på totalkostnadene ved vindkraftanlegg, spesielt ved leverandører som ikke har levert til Europa før. Også Europeiske leverandører viste liten interesse i å svare på forespørsler. I mulighetsstudien kom det frem at Forsvarets radar på Rygge vil kunne by på problemer for en mulig småskala vindturbin på gården. Det er ikke mulig å få et konkret svar på om det gis tillatelse til å sette opp en turbin, men dette kan bli en utfordring i følge forsvaret. Dette gjelder uansett høyder som er valgt i denne oppgaven, da det er påkrevd at den ikke er synlig. Også lavere høyder ble diskutert, men svaret ble det samme. Dette muligens en faktor som vil avgjøre prosjektet, uavhengig av økonomisk resultat.
Underveis i mulighetsstudiet ble det presentert nødvendige delresultater som fører frem til resultatene. Det ble presentert forskjellige scenarier for å vurdere ulike effektstørrelser og hvordan det påvirket økonomiske resultatet. Scenario 2 har en produksjon på 87 364 kWh per år. Dette er litt over halvparten av gårdens forbruk som i gjennomsnitt er 166 611 kWh. Scenario 3 ble simulert til en produksjonen på 174 237 kWh. Det er ca. 7 500 kWh mer enn gårdens forbruk. Ut fra grafisk sammenligning vises en tydelig sammenheng mellom vindens og forbrukets variasjon igjennom året, unntatt de tre siste månedene. Det ble valgt å simulere for å dekke de resterende ni månedene og det stemte bra, kun med litt eksport om sommeren. Scenario 4 og 5 har en lik turbin og lik produksjon på 417 800 kWh, men med dagens og et fremtidig antatt forbruk. Begge disse scenariene har eksport i de fleste av årets måneder. Ingen av scenariene fikk lyd, eller skyggesimuleringer som oversteg anbefalte verdier. De økonomiske resultatene kom ikke frem til en positiv nåverdi i noen av scenariene. Dette skyldes i hovedsak at investeringskostnaden er høy og at vindforholdene ikke gir en produksjon som kan forsvare investeringen. I tillegg så er ikke besparelsen i nettleie så stor som man kunne ønske, da nettleien består av faste kostnader og kostnader forbundet med effektuttak som det er vanskelig å få redusert. Energileddet i nettleien blir derimot redusert betraktelig, men det i seg selv er ikke nok til å gi en lønnsomhet i scenariene i denne oppgaven. Besparelse av forbruksavgift for generatorer under 100 kVA medfører en stor del av besparelsen i scenario 2 og 3. Scenario 2 fikk en negativ nåverdi på 1 250 071 kr, scenario 3 fikk en negativ nåverdi på 2 078 364 kr, scenario 4 fikk en negativ nåverdi på 3 676 301 kr og scenario 5 fikk en negativ nåverdi på 3 651 535 kr. Alle nåverdiene er beregnet ut fra tidsperiode på 20 år, lik turbinenes levetid. Disse verdiene har store usikkerheter, og dermed er de nødvendigvis ikke reelle. Produksjonen kan være en del høyere som følge av at vindforholdene er bedre enn antatt, men den kan også være lavere som følge av at vindforholdene er dårligere. Det kan lykkes å finne en vindturbin til en lavere kostnad, men det kan også hende prisene stiger i nærmeste fremtid eller som følge av uforutsette kostnader. Ut fra forutsetninger som er tatt og forenklinger som er gjort i denne oppgaven, så vil ingen av scenariene i denne oppgaven medføre et bedriftsøkonomisk overskudd på gården. Med endringer i investeringskostnader så vil et av scenariene muligens kunne gjennomføres. Sett bort fra de økonomiske resultatene så er antakelig radarproblematikken en av de største utfordringene i prosjektet. | no_NO |
