Hvorfor og hvordan integrere bruk av uteundervisning i naturfag på videregående skole?

Abstract

Med bakgrunn i min egen interesse for uteundervisning i naturfag ønsket jeg å finne ut hvilke argumenter som ligger til grunn når lærere velger å drive uteundervisning, hvilke hindringer de møter på veien og hvordan man kan legge til rette for mer uteundervisning. Problemstillingen for oppgaven er: Hvorfor og hvordan integrere uteundervisning i naturfag på videregående skole? Problemstillingen har jeg videre brutt ned i tre forskerspørsmål som jeg søker å finne svar på gjennom undersøkelsen min: 1. Hvorfor mener skoleledelse og lærere i videregående skole at uteundervisning bør integreres i naturfagundervisningen? 2. Hvilke faktorer mener skoleledelse og lærere i videregående skole kan begrense bruken av uteundervisning i naturfagundervisningen? 3. Hvordan kan skoleledelse og lærere i videregående skole legge til rette for økt bruk av uteundervisning i naturfagundervisningen? Empirien i min studie er hentet fra kvalitative intervjuer om uteskole med to avdelingsledere og tre geofaglærere som driver aktivt med uteundervisning. Det er interessant å merke seg at skoleledelsen og lærernes tanker om uteundervisning ikke er de samme. I intervjuene finner jeg mange gode argumenter for å drive med uteundervisning. Lærerne vektlegger det at eleven får se faget i en reell situasjon og dermed får brukt sine teoretiske kunnskaper i en kompleks virkelighet. De mener også at uteundervisning er en unik arena for å vurdere om eleven virkelig har forstått faget. Skoleledelsen legger større vekt på uteundervisning som en illustrasjon til pensum og som en arena for sosialt samvær. Det er verdt å påpeke at lærerne ser et langt større potensial i uteundervisningen enn det jeg kan lese av ledelsens uttalelser. Hindringene for uteundervisning deler seg naturlig i to kategorier; de logistikkmessige og de mer holdningsrelaterte. Lærerne snakker i all hovedsak om mangel på tid og penger som de største hindringene for sin egen del. Skoleledelsen ser også dette, men legger hovedvekten på at uteundervisning lett blir opplegg uten læringsutbytte. Når det gjelder tilrettelegging for uteundervisning er ledelse og lærere samstemt i at en mer fleksibel timeplan ville være ønskelig. De mener også at dagens vurderingspraksis må endres Hvordan og hvorfor integrere uteundervisning i naturfag i videregående skole? Karianne Mortensen 3 for å yte uteundervisningen den fulle rettferdighet. Slik det er i dag vurderes elevene på en måte som gjør at praktiske ferdigheter, samarbeidsegenskaper og evnen til å anvende kunnskap i nye situasjoner, for å nevne noen, ikke blir verdsatt i særlig grad. Lærerne sier, som et sterkt signal til ledelsen, at det de ønsker seg aller mest er en ledelse med en tydelig pedagogisk visjon. De ønsker et utviklingsarbeid ved skolen der hele organisasjonen er involvert og aktive i prosessen. Ledelsen, på sin side, hevder at de har en pedagogisk grunntanke, men at lærere er en autonom yrkesgruppe som ønsker å stå fritt til å velge selv hvordan de vil arbeide. Det kan virke som at deres visjon bygger på at enhver bør få utfolde seg der de er best, for å ta vare på sine personlige kvaliteter. På den annen side hevder de tre lærerne at dette snarere underbygger en tradisjon der lærere gjør slik de alltid har gjort, og hindrer skolen i å utvikle seg. I oppgavens siste del diskuterer jeg disse resultatene i lys av de litterære kildene. Jeg finner at lærernes argumenter for å drive uteundervisning sammenfaller godt med mange av de argumentene jeg finner i litteraturen. Samtidig ser det ut til at skoleledelsen har fanget opp et av de store problemene med uteundervisningen, nemlig redusert læringsutbytte. Jeg vil allikevel hevde at det ikke ligger i uteundervisningens natur, men i feil bruk av metoden. Lærerne i studien poengterer også dette, og trekker frem manglende for- og etterarbeid som en viktig årsak. Som en konklusjon kan man si at det, kanskje litt overraskende, ikke er enighet mellom lærere og ledelse om verken hvorfor man skal drive uteundervisning, hva som virker hemmende og hvordan man kan tilrettelegge for uteundervisning. Jeg hadde i begynnelsen av dette prosjektet noen antagelser om at lærere som driver aktivt med uteundervisning har et ønske om å gi elevene reelle, meningsfylte læringssituasjoner i komplekse miljøer utenfor klasserommet, at de har et læringssyn som fremmer elevaktive læringsprosesser og at de har en skoleledelse som legger aktivt til rette for uteundervisning. Det skulle vise seg at lærerne ser bortimot uendelige muligheter med uteundervisning, og ønsker å flytte stadig mer av undervisningen ut, mens ledelsen fokuserer på vanskelighetene med å skape gode undervisningssituasjoner ute. På tross av liten grad av tilrettelegging fra ledelsen sin side, lykkes allikevel de tre lærerne i min studie med sin uteundervisning. Min påstand er at deres rolle i forskningsprosjektet Geofag i skolen kanskje har vært avgjørende for at de har lykkes. På den måten har de fått opplæring, veiledning og blitt stilt krav til underveis, og ikke minst har deres arbeid vært av stor betydning for andre.