Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLeikvoll, Gunn Kristin Aasen
dc.date.accessioned2014-02-19T10:40:14Z
dc.date.copyright2012
dc.date.issued2014-02-19
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/187639
dc.descriptionThis thesis is written in collaboration with TINE, and examines consumer response to TINE's regional milk initiative in eastern Norway. The concept of regional milk is built on origin labeling and stories from TINE's owners: the farmers. The thesis builds on storytelling theory, and is based on a conceptual model where storytelling affects emotions, which in turn affects consumer response. TINE uses storytelling to differentiate TINE from Q-meieriene, and aims to communicate excellent milk quality and proximity to the manufacturer, creating sympathy for TINE and hence increased customer loyalty. On the basis of both a theoretical and a practical need, this thesis looks at why TINE doesn´t get the desired consumer response to the storytelling concept in eastern Norway, and what TINE can do about this. The thesis is based on a qualitative design, and aims to triangulate through the use of two depth interviews and five focus groups, 30 questionnaires, and secondary data from TINE. The most interesting finding is that the stronger preference consumers have for competitor Q-meieriene, the more annoyed or even provoked they become when exposed to the concept of regional milk. The relationship between what TINE wishes to convey and what consumers perceive, correspond only partially, depending upon previous preference for TINE or Q. According to research, storytelling should be able to reduce critical thinking, elicit less negative emotions and increase positive feelings, associations and intentions to act (Escalas 2004a, Escalas 2004b, Green & Brock 2000, Lundqvist et al. 2012). My survey gives partial support to these findings, and points out that storytelling seems to reinforce already set preferences and attitudes. This thesis argues that there are three factors that influence the conceptual model. The three factors are demographics3, former preference and knowledge of TINE, as well as ties to and knowledge of Norwegian agriculture. Little knowledge about agriculture and TINE, in addition to negative media attention, appears to have created an enemy image of TINE among consumers who prefer Qmeieriene. Several of them believe Q-meieriene is organized the way TINE is organized, and think the story would have been more credible if it was Q-meieriene that was telling the story. Corporate hypocrisy, a belief that companies are trying to be something that they are not (Wagner et al. 2009), may help explain why negative emotions and weakened credibility arises. Storytelling seems to work best with people in the east who live outside Oslo, young people and women. TINE can thus further develop their concept by telling different stories to the problem area Oslo than the rest of the eastern region, where they attempt to impart more knowledge about agriculture and TINE´s role.no_NO
dc.description.abstractDenne oppgåva er skriven i samarbeid med TINE, og undersøkjer forbrukarresponsen på satsinga regional mjølk på austlandet. Konseptet regional mjølk er bygd rundt opprinnelsesmerking og små historier henta frå TINE sine eigarar: bøndene. Oppgåva er rota i storytellingsteori, og byggjer på ein konseptuell modell om at storytelling påverkar kjenslene, som igjen påverkar forbrukarrespons. TINE brukar storytelling for å differensiere TineMjølk frå Q-meieriene, til å formidle mjølkekvalitet og nærleik til produsent, og til å skape sympati for TINE og auka kundelojalitet. Med bakgrunn i både eit teoretisk og eit praktisk behov, ser denne oppgåva på kvifor TINE ikkje får den ønska forbrukarresponsen på storytellingskonseptet på austlandet, og vidare kva TINE kan gjere med dette. Oppgåva er bygd på eit kvalitativt metodedesign, med metodetriangulering gjennom bruk av to djubdeintervju, fem fokusgrupper, 30 spørjeskjema, samt sekundærdata frå TINE. Det mest interessante funnet er at jo sterkare preferanse forbrukarane har for konkurrenten Q-meieriene, dess meir irriterte eller direkte provoserte blir dei av konseptet regional mjølk. Samanhengen mellom det TINE ønskjer å formidle og det forbrukaren oppfattar, samsvarer berre delvis og er avhengig av tidlegare preferanse for TINE eller Q. Ifølgje forsking skulle storytelling redusere kritisk tenking, framprovosere mindre negative kjensler, samt auke positive kjensler, assosiasjonar og intensjonar om å handle (Escalas 2004a, Escalas 2004b, Green & Brock 2000, Lundqvist et al. 2012). Mi undersøking støttar berre delvis desse funna, og peikar på at storytelling ser ut til å forsterke allereie bestemte preferansar og haldningar. Denne oppgåva viser at det er tre faktorar som påverkar relasjonane i den konseptuelle modellen. Dei tre faktorane er demografi2, tidlegare preferanse og kunnskap om TINE, samt tilknyting til og kunnskap om norsk landbruk. Lite kunnskap både om landbruk og om TINE, i tillegg til negativ medieomtale, ser ut til å ha skapt eit fiendebilete av TINE blant Q-preferente. Fleire trur Qmeieriene er organisert slik TINE er organisert, og meiner historia ville vore meir truverdig om det var Q-meieriene som fortalde historien. Corporate hypocrisy, ei oppfatting av at bedrifta prøvar å vere noko den ikkje er (Wagner et al. 2009), kan vere med på å forklare kvifor negative kjensler, svekka truverde og fiendebilete oppstår. Storytellinga ser ut til å slå best an hos personar på austlandet som bur utanfor Oslo, yngre og kvinner. TINE kan dermed vidareutvikle storytellingskonseptet ved å fortelje eigne historier til problemområdet Oslo, der dei prøvar å formidle meir kunnskap om landbruk og om TINE si rolle.no_NO
dc.description.sponsorshipTINE SAno_NO
dc.language.isonnono_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectmarketingno_NO
dc.subjectstorytellingno_NO
dc.subjectinnovationno_NO
dc.titleStorytelling og TINE : ein veg til suksess eller ei blindgate?no_NO
dc.title.alternativeStorytelling and TINE : a road to success or an impasse?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220no_NO
dc.description.embargo2015-02-01
dc.source.pagenumber101no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel