Male prey delivery and female aggression in the Eurasian kestrel (Falco tinnunculus )
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/187057Utgivelsesdato
2014-02-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (INA) [593]
Sammendrag
I studied the foraging strategy in a generalist raptor, the Eurasian kestrel (Falco tinnunculus), in
a year with low populations of Microtus voles and bank vole (Myodes glareolus). By video
filming prey delivered at the nest, and simultaneously observing the prey allocation behavior
outside the nest. The most common prey types delivered at the five nests studied were the
common lizard (Zootoca vivipara), followed by birds, voles (Microtus and Myodes), and shrews
(Soricidae). I found that the probability that the kestrel returned with items of the same prey
type repeatedly differed between prey types, and also depended on weather conditions. The
common lizard was more likely to be delivered repeatedly with higher ambient temperature,
while shrews were more likely to be delivered repeatedly with lower temperature. For birds no
weather variable had an effect, and almost all avian prey delivered repeatedly were nestlings or
newly fledged young. This could indicate that a central place foraging kestrel adopts a win-stay
strategy, concentrating on prey types with high availability at specific weather conditions. I
found that the female was more likely to show aggression towards the male when he delivered
the prey directly at the nest than when he delivered the prey to the female outside the nest.
Jeg undersøkte hvordan fødesøket hos en generalist blandt rovfuglene, tårnfalken (Falco
tinnunculus) var i et år med lav populasjon av Microtus og klatremus (Myodes glareolus). Dette
gjorde jeg ved å videofilme byttedyr levert på redet, samtidig som jeg observerte atferden når
byttet ble overlevert fra hann til hunn. Det vanligste byttedyret levert på de fem studerte
reirene var nordfirfisle (Zootoca vivipara), fulgt av fugler, stumpmus (Microtus og Myodes) og
spissmus (Soricidae). Jeg fant ut at sannsynligheten for at tårnfalken leverte samme type
byttedyr etter hverandre var forskjellig mellom type byttedyr, og var avhengig av været. Det var
mer sannsynlig at firfisle ble levert flere ganger etter hverandre hvis det var høy temperatur, og
mer sannsynlig at flere spissmus ble levert etter hverandre ved lav temperatur. For fugler ga
ikke værvariabler noen effekt, og fugler som ble levert flere ganger etter hverandre var som
regel reirunger, eller unger som nylig hadde forlatt redet. Dette kan tyde på at en tårnfalk, som
returnerer med byttet til et sentralt punkt slik som et reir, har tilpasset seg en vinn-vent
strategi, og konsentrerer seg om byttedyr som er lette å få tak i, ved spesifikke værforhold. Jeg
fant også ut at hunnens aggresjon var større når hannen leverte byttet direkte på reiret
sammenlignet med når hannen leverte til hunnen utenfor reiret. Dette antyder at hunnen
forsøker å forhindre hannen i å levere direkte til ungene, sannsynligvis for å kunne kontrollere
allokeringen av hannens leveranser mellom seg selv og ungene.