Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNodeland, Anette
dc.date.accessioned2014-02-11T10:29:49Z
dc.date.available2014-02-11T10:29:49Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2014-02-11
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/187057
dc.description.abstractI studied the foraging strategy in a generalist raptor, the Eurasian kestrel (Falco tinnunculus), in a year with low populations of Microtus voles and bank vole (Myodes glareolus). By video filming prey delivered at the nest, and simultaneously observing the prey allocation behavior outside the nest. The most common prey types delivered at the five nests studied were the common lizard (Zootoca vivipara), followed by birds, voles (Microtus and Myodes), and shrews (Soricidae). I found that the probability that the kestrel returned with items of the same prey type repeatedly differed between prey types, and also depended on weather conditions. The common lizard was more likely to be delivered repeatedly with higher ambient temperature, while shrews were more likely to be delivered repeatedly with lower temperature. For birds no weather variable had an effect, and almost all avian prey delivered repeatedly were nestlings or newly fledged young. This could indicate that a central place foraging kestrel adopts a win-stay strategy, concentrating on prey types with high availability at specific weather conditions. I found that the female was more likely to show aggression towards the male when he delivered the prey directly at the nest than when he delivered the prey to the female outside the nest. Jeg undersøkte hvordan fødesøket hos en generalist blandt rovfuglene, tårnfalken (Falco tinnunculus) var i et år med lav populasjon av Microtus og klatremus (Myodes glareolus). Dette gjorde jeg ved å videofilme byttedyr levert på redet, samtidig som jeg observerte atferden når byttet ble overlevert fra hann til hunn. Det vanligste byttedyret levert på de fem studerte reirene var nordfirfisle (Zootoca vivipara), fulgt av fugler, stumpmus (Microtus og Myodes) og spissmus (Soricidae). Jeg fant ut at sannsynligheten for at tårnfalken leverte samme type byttedyr etter hverandre var forskjellig mellom type byttedyr, og var avhengig av været. Det var mer sannsynlig at firfisle ble levert flere ganger etter hverandre hvis det var høy temperatur, og mer sannsynlig at flere spissmus ble levert etter hverandre ved lav temperatur. For fugler ga ikke værvariabler noen effekt, og fugler som ble levert flere ganger etter hverandre var som regel reirunger, eller unger som nylig hadde forlatt redet. Dette kan tyde på at en tårnfalk, som returnerer med byttet til et sentralt punkt slik som et reir, har tilpasset seg en vinn-vent strategi, og konsentrerer seg om byttedyr som er lette å få tak i, ved spesifikke værforhold. Jeg fant også ut at hunnens aggresjon var større når hannen leverte byttet direkte på reiret sammenlignet med når hannen leverte til hunnen utenfor reiret. Dette antyder at hunnen forsøker å forhindre hannen i å levere direkte til ungene, sannsynligvis for å kunne kontrollere allokeringen av hannens leveranser mellom seg selv og ungene.no_NO
dc.language.isoengno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.titleMale prey delivery and female aggression in the Eurasian kestrel (Falco tinnunculus )no_NO
dc.title.alternativeHannens bytteleveringer og hunnens aggresjon hos tårnfalk (Falco tinnunculus)no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480no_NO
dc.source.pagenumber35no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel