Maskinell og manuell linjerydding : kostnader og organisering

Abstract

Trær som blåser ned på linjenettet i Norge er den viktigste årsaken til strømbrudd i Norge. Forsyningssikkerhet er et sentralt tema for nettselskapene. Forandring av klima og økende tilvekst fører til oftere rydding i linjenettet. Mekanisering av skogbruket ved hogstmaskiner har medført betydelige reduksjon av hogstutgifter. Vil mekanisering av «bunnrydding» av linjetraséer føre til reduksjon av ryddeutgifter? Manuell linjerydding har vært mest vanlig i Norge. Hovedårsaken til det er terrenget. I Norge finner man store områder bratt terreng. Dessuten bruker mange entreprenører arbeidere fra Sverige, Polen og baltiske stater som har bedre arbeidsmoral og lavere lønn enn norske arbeidstakere. Dette fører til at ryddekostnadene er lavere for manuell rydding. Kostnadene for manuell rydding var i gjennomsnitt 543 kr/da. Det var 399 kr/da lavere enn ved maskinell rydding. I dette studiet har man målt prestasjonene og regnet ut kostnadene i tre ulike terrengkategorier (stigning <20%, stigning 20-40% og >40%). Man fant den største differansen i det bratteste terrenget. Den maskinelle ryddekostnaden var her 453kr/da dyrere enn manuell rydding. Forsøksfeltet med lavest stigning og størst tetthet hadde den minste differansen i kostnader per da. I dette feltet var den maskinelle ryddingen 266 kr/da dyrere. Det kan likevel være arbeidsmiljømessig gunstig å bruke maskin i områder med høy vegetasjonstetthet og der man ønsker å utvide bredden på linjen. Ved maskinell linjerydding er det viktig med planlagt opplegg. Det kreves stor plass for av og pålessing av utstyr. For å utnytte maskinens kapasitet bør man ha en plan for bunnrydding og breddeutvidelse. En viktig effekt av maskinell rydding er «slageffekten» på stubbene. Livskraften i rotsystemet reduseres betydelig og dette medfører reduksjon i tilvekst. Denne studien tar ikke for seg dette temaet, men for å få en helhetlig økonomisk vurdering burde dette ha vært belyst.