Elgens (Alces alces) bruk av ulike over- og underganger langs fire hovedveier på Østlandet
Master thesis
View/ Open
Date
2010-12-01Metadata
Show full item recordCollections
- Master's theses (INA) [593]
Abstract
Sammendrag
Veier og annen infrastruktur medfører ulike negative effekter for dyrelivet: fragmentering av
leveområder, økt dødelighet, degradering av leveområder, redusert habitatkvaliteter, og økte
forstyrrelser. Over- og underganger er viktige tiltak for å unngå viltrelaterte bilulykker og
barriereeffekter. Slike planskilte passasjer benyttes stadig langs de større veiene, men bruken
av disse er lite undersøkt i Norge. Passasjer er kostbare tiltak, og det er viktig å sørge for at
passasjene som bygges er effektive og velfungerende. Denne undersøkelsen har til formål å
vurdere ulike aspekter ved elgens (Alces alces) passasjebruk. Videokameraer, fotokameraer
og sandstriper ble benyttet for å overvåke elgens bruk av ulike passasjer på Østlandet i
perioden mai 2009 – januar 2010. I alt ble 20 ulike passasjer overvåket. Disse lå langs de
større veistrekningene, E6 og E18 i Akershus, Østfold og Vestfold, samt riksvei 23 og 35 i
Buskerud og Akershus. Alle veistrekningene er gjerdet inn med viltgjerder, og elgens eneste
passeringsmulighet er gjennom disse passasjene. Det ble overvåket flere ulike typer passasjer,
fra smale kulverter til større underganger hvor veien er lagt i bru. Det ble også overvåket to
overganger. Begge overgangene, og enkelte underganger var spesielt tilrettelagt for vilt. Alle
passasjene var stengt eller hadde begrenset adgang for motorisert ferdsel, men flere ble mye
benyttet av blant annet turgåere.
Totalt ble det registrert 78 passeringer av elg, 64 med kameraovervåking og 14 på
sandstripene. Overvåkingsmetodene ble sammenlignet opp mot hverandre, men materialet var
for lite til å påvise noen signifikant forskjell mellom de to metodene selv om rådataene viste
flest registreringer med kamerametodene. Passeringene skjedde i 12 av de 20 passasjene som
ble undersøkt. Undergangene var av varierende størrelse; fra 3,5 – 50 meter bredde, 9 – 56
meter lengde og åpenheten varierte mellom 0,4 – 17,3. Elgen prefererte tydelig de større
undergangene. Landskapet passasjen lå i så ikke ut til å påvirke krysningsfrekvensen, og elgen
benyttet seg av passasjer både i kulturlandskapet og i skogområder. Heller ikke mengden
menneskelig aktivitet så ut til å påvirke elgens passasjebruk. En av de tilrettelagte
undergangene ble sammenlignet med de to overgangene gjennom en 14 uker lang periode, og
i løpet av disse ukene passerte det flest elg i undergangen. En analyse av sesongvariasjonen
viste at det på Romerike var en høyere passasjeaktivitet i april måned. Dette sammenfaller
med trekkperioden i område, og passasjene blir benyttet av elg i forbindelse med trekket fra
vinter- til sommerbeite. Abstract
Roads and other infrastructure cause major effects on wildlife through fragmentation of
habitats, increased mortality, degradation of habitat and habitat quality and increased
pollution. Over- and underpasses are important measures to reduce collisions between
vehicles and animals and to reduce barrier effects. Over- and underpasses are often used along
the larger highways, but in Norway not much is known about their use by wildlife. Passages
are expensive measures, and it’s important to ensure that the passages are efficient. This study
evaluates moose (Alces alces) use of different passages and which features affect the crossing
frequency. Video surveillance, photo cameras and sand beds were used to monitor moose
(Alces alces) use of various passages in Eastern Norway. A total of 20 different passages were
monitored during the period May 2009 – January 2010. The crossing structures were located
along the European highways 6 and 18 in Akershus, Østfold and Vestfold, and highway 23
and 35 in Buskerud and Akershus. All the roads where fenced with a wildlife fence, and the
only crossing opportunity was through these passages. Several different structures were
monitored, from small culverts to larger underpasses. Also two overpasses were monitored.
Some of the underpasses and both of the overpasses was adapted for wildlife crossings. All of
the passages were closed, or had a limited access for motorized traffic, but many of the where
used by hikers.
A total of 78 movements across the passages were observed, 64 were detected with camera
surveillance and 14 on the sand beds. The monitoring methods were compared against each
other but due to limited material there was no significant difference between the methods
even if the raw data shows that camera surveillance had most observations. Moose
movements occurred in 12 of the 20 passages monitored, and all types of crossing structures
where used. The size of the underpasses varied from 3,5 – 50 meters width, 9 – 56 meters
length and 0,4 – 17,3 in openness. Larger underpasses were clearly preferred by moose. The
landscape around the passages didn’t affect the crossing frequency, and moose used passages
in both cultural landscape and forest. Neither the amount of human activity seemed to
influence use of the passages. One of the underpasses adapted for wildlife were compared
with the two overpasses through a fourteen week long period. In this period most crossing
were observed through the underpass. In the study areal “Romerike” in Akershus there were
observed a seasonal change in the passages use. The highest use was observed in April, witch
is correlated with the timing for the movements between the winter- and summer area.