En målrettet endringsprosess for en langvarig vektreduksjon

Abstract

Bakgrunn: De siste tiårene har forekomsten av overvekt og fedme økt dramatisk. I Norge anslår man at ca.2 prosent av den norske befolkningen er sykelig overvektige, mens 13-18 prosent er overvektige. Dette fører til et økende behov for behandling og tiltak som kan redusere forekomsten overvekt og fedme. En livsstilsendring har vist seg å være en effektiv strategi for å oppnå en vektreduksjon, men mange sliter med å få vektreduksjonen til å bli langvarig. Kun 20 prosent av de som prøver å gå ned i vekt klarer å vedlikeholde vektreduksjonen over tid. Forskning har vist at en kombinasjon av økt fysisk aktivitet og en omlegging av kosthold fører til en vektreduksjon. Utfordringen blir da hvordan man skal få til en langvaring endring og omlegging av livsstil. Det har vist seg å være viktig å ta hensyn til de psykososiale faktorene, som tillitt til egen mestringsevne, manglende motivasjon og følelse av maktløshet i behandlingen av overvekt. Hensikten med denne studien er å se om en strukturer og overvåking av endringsprosessen kan ha en effekt på vektreduksjon, og eventuelt på varigheten av endringen hos en gruppe med sykelig overvekt.Metode: 74 personer ble inkludert i studien, og mottok 10 uker med behandlingen ved Hjelp 24 NIMI Ringerike. Grad av planlegging ble registrert ved ankomst, etter 6 måneder og etter 12 måneder. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Korrelasjonsanalyser ble brukt for å se på sammenhengen mellom planlegging og vektreduksjon. Resultat: Det er en svak sammenheng mellom endring i vekt og bruk av planlegging fra baseline og frem til 12 måneder. Det er ingen signifikant forskjell i vektreduksjon mellom de som planlegger og de som ikke planlegger ved 6 måneder (p=0,7) og 12 måneder (p=0,09), selv om det er en signifikant reduksjon i vekt (p<0,005) og økning i bruk av planlegging (p<0,005). Det en tendens til at de med høy vekt planlegger mindre enn de med lav vekt. Ved baseline og etter 6 måneder er det de med høyest utdanning som planlegger mest, men etter 12 måneder er det ingen signifikant forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene. 67,5 % av deltagerne reduserte vekten sin med 10% eller mer fra baseline til 12 måneder.Konklusjon: Svake funn gjør det vanskelig å generalisere funnene i denne studien, men man ser tendenser til at planlegging har en effekt på vekt hos en gruppe med 3 sykelig overvekt etter 1 år. Man ser en positiv korrelasjon mellom bruk av planlegging og vektreduksjon hos både kvinner og menn. Det ser ut til at planlegging fungere som en mediator for endringsprosessen, noe som igjen virker å kunne gjøre endringen mer langvarig. Man ser også tendenser til at de som planlegger går mer ned i vekt enn de som ikke planlegger. Videre forskning på effekten av vektreduksjon med individuelt tilrettelagt behandling sammenlignet med gruppebehandling for å belyse rollen av planlegging og grad av motivasjon hos ulike undergrupper av populasjonen vil være hensiktsmessig.Abstract: Background: In recent decades, the prevalence of overweight and obesity has increased dramatically. In Norway it is estimated that ca.2 percent of the Norwegian population is morbidly obese, while 13-18 percent are obese. This leads to a growing need for treatment and measures to reduce the prevalence of overweight and obesity. A lifestyle change has proven to be an effective strategy to achieve a weight reduction, but many are struggling to maintain the weight reduction. Only 20 percent of those trying to lose weight are able to maintain weight loss over time. Research has shown that a combination of increased physical activity and a change of diet leads to weight loss. The challenge then becomes how to achieve a long-lasting change. It has been shown to be important to take into account the psychosocial factors, such as confidence in self-efficacy, lack of motivation and autonomus controll in the treatment of obesity. The purpose of this study is to see if structure and monitoring of the process of change can have an effect on weight loss, and possibly the duration of the change in a group with morbid obesity. Methods: 74 individuals were included in the study and received 10 weeks of treatment at Hjelr 24 NIMI Ringerike. The degree of planning was registered at baseline, after 6 months and after 12 months. Data were collected using a questionnaire. Correlation analysis was used to look at the relationship between planning and weight loss.Result: There is a weak correlation between change in weight and the use of planning from baseline to 12 months. There is no significant difference in weight loss between those who plan and those who do not plan at 6 months (p = 0.7) and 12 months (p = 0.09), although there is a significant reduction in weight (p <0.005 ) and an increase in the use of planning (p <0.005). Findings suggeste that those with a high weight plans less than those with low weight. At baseline and after 6 months, those with higher education plan the most, but after 12 months there is no significant difference between the different educational groups. 67.5% of the participants reduced their weight by 10% or more from baseline to 12 months. Conclusion: Weak findings make it difficult to generalize the findings of this study, but we see signs that planning has an effect on weightreduktion in a group with morbid obesity after 1 year. We see a positive correlation between the use of planning and weight loss in both women and men. It appears that the planning functions as a mediator in the change process, which seems to make the change more prolonged. You can also see a tendency that those who plan has a higher weightreduction than those who do not plan. Further research on the effect of weight reduction with individually adapted treatment compared with group treatment to elucidate the role of planning and level of motivation among different subgroups of the population would be appropriate.