| dc.description.abstract | Bakgrunn: De siste tiårene har forekomsten av overvekt og fedme økt dramatisk. I
Norge anslår man at ca.2 prosent av den norske befolkningen er sykelig overvektige,
mens 13-18 prosent er overvektige. Dette fører til et økende behov for behandling og
tiltak som kan redusere forekomsten overvekt og fedme. En livsstilsendring har vist
seg å være en effektiv strategi for å oppnå en vektreduksjon, men mange sliter med å
få vektreduksjonen til å bli langvarig. Kun 20 prosent av de som prøver å gå ned i
vekt klarer å vedlikeholde vektreduksjonen over tid. Forskning har vist at en
kombinasjon av økt fysisk aktivitet og en omlegging av kosthold fører til en
vektreduksjon. Utfordringen blir da hvordan man skal få til en langvaring endring og
omlegging av livsstil. Det har vist seg å være viktig å ta hensyn til de psykososiale
faktorene, som tillitt til egen mestringsevne, manglende motivasjon og følelse av
maktløshet i behandlingen av overvekt. Hensikten med denne studien er å se om en
strukturer og overvåking av endringsprosessen kan ha en effekt på vektreduksjon, og
eventuelt på varigheten av endringen hos en gruppe med sykelig overvekt.Metode: 74 personer ble inkludert i studien, og mottok 10 uker med behandlingen
ved Hjelp 24 NIMI Ringerike. Grad av planlegging ble registrert ved ankomst, etter 6
måneder og etter 12 måneder. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema.
Korrelasjonsanalyser ble brukt for å se på sammenhengen mellom planlegging og
vektreduksjon.
Resultat: Det er en svak sammenheng mellom endring i vekt og bruk av planlegging
fra baseline og frem til 12 måneder. Det er ingen signifikant forskjell i vektreduksjon
mellom de som planlegger og de som ikke planlegger ved 6 måneder (p=0,7) og 12
måneder (p=0,09), selv om det er en signifikant reduksjon i vekt (p<0,005) og økning
i bruk av planlegging (p<0,005). Det en tendens til at de med høy vekt planlegger
mindre enn de med lav vekt. Ved baseline og etter 6 måneder er det de med høyest
utdanning som planlegger mest, men etter 12 måneder er det ingen signifikant
forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene. 67,5 % av deltagerne reduserte vekten
sin med 10% eller mer fra baseline til 12 måneder.Konklusjon: Svake funn gjør det vanskelig å generalisere funnene i denne studien,
men man ser tendenser til at planlegging har en effekt på vekt hos en gruppe med
3
sykelig overvekt etter 1 år. Man ser en positiv korrelasjon mellom bruk av
planlegging og vektreduksjon hos både kvinner og menn. Det ser ut til at planlegging
fungere som en mediator for endringsprosessen, noe som igjen virker å kunne gjøre
endringen mer langvarig. Man ser også tendenser til at de som planlegger går mer ned
i vekt enn de som ikke planlegger. Videre forskning på effekten av vektreduksjon
med individuelt tilrettelagt behandling sammenlignet med gruppebehandling for å
belyse rollen av planlegging og grad av motivasjon hos ulike undergrupper av
populasjonen vil være hensiktsmessig.Abstract:
Background: In recent decades, the prevalence of overweight and obesity has
increased dramatically. In Norway it is estimated that ca.2 percent of the Norwegian
population is morbidly obese, while 13-18 percent are obese. This leads to a growing
need for treatment and measures to reduce the prevalence of overweight and obesity.
A lifestyle change has proven to be an effective strategy to achieve a weight
reduction, but many are struggling to maintain the weight reduction. Only 20 percent
of those trying to lose weight are able to maintain weight loss over time. Research has
shown that a combination of increased physical activity and a change of diet leads to
weight loss. The challenge then becomes how to achieve a long-lasting change. It has
been shown to be important to take into account the psychosocial factors, such as
confidence in self-efficacy, lack of motivation and autonomus controll in the
treatment of obesity. The purpose of this study is to see if structure and monitoring of
the process of change can have an effect on weight loss, and possibly the duration of
the change in a group with morbid obesity.
Methods: 74 individuals were included in the study and received 10 weeks of
treatment at Hjelr 24 NIMI Ringerike. The degree of planning was registered at
baseline, after 6 months and after 12 months. Data were collected using a
questionnaire. Correlation analysis was used to look at the relationship between
planning and weight loss.Result: There is a weak correlation between change in weight and the use of planning
from baseline to 12 months. There is no significant difference in weight loss between
those who plan and those who do not plan at 6 months (p = 0.7) and 12 months (p =
0.09), although there is a significant reduction in weight (p <0.005 ) and an increase
in the use of planning (p <0.005). Findings suggeste that those with a high weight
plans less than those with low weight. At baseline and after 6 months, those with
higher education plan the most, but after 12 months there is no significant difference
between the different educational groups. 67.5% of the participants reduced their
weight by 10% or more from baseline to 12 months.
Conclusion: Weak findings make it difficult to generalize the findings of this study,
but we see signs that planning has an effect on weightreduktion in a group with
morbid obesity after 1 year. We see a positive correlation between the use of planning
and weight loss in both women and men. It appears that the planning functions as a
mediator in the change process, which seems to make the change more prolonged.
You can also see a tendency that those who plan has a higher weightreduction than
those who do not plan. Further research on the effect of weight reduction with
individually adapted treatment compared with group treatment to elucidate the role of
planning and level of motivation among different subgroups of the population would
be appropriate. | no_NO |
