• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Biosciences (BioVit)
  • Master's theses (IHA)
  • View Item
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Biosciences (BioVit)
  • Master's theses (IHA)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Faktorer som påvirker grovfôropptaket hos sau

Engen, Linn Hege
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Engen_master2011.pdf (3.407Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/186028
Date
2011-11-03
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master's theses (IHA) [317]
Abstract
Formålet med oppgaven var å se på hvilke faktorer som påvirker grovfôropptaket hos sau, samt å vurdere hvilke opplysninger som er nødvendig for å utarbeide beregninger for forventa grovfôropptak hos sau i Norge.

Datamateriale fra tre ulike forsøk ble statistisk behandlet ved hjelp av variansanalyse, multippel regresjon og korrelasjonstest:

Ett forsøk fra Bioforsk Sæter i 2006 - “Italiensk raigras som kvalitetsfôr til sau i tida omkring lamming”, hvor det ble benyttet 60 søyer hvorav halvparten var tvillingsøyer og halvparten trillingsøyer. Søyene ble tildelt forsøksgrovfôr av italiensk raigras og havre eller kontrollfôr av timotei og engsvingel. Forsøket varte fra seks uker før lamming, til tre uker etter lamming.

To forsøk fra Universitetet for miljø- og biovitenskap - “Sluttfôring av små lam som ikke er slaktemodne fra beite, med surfôr høsta til ulik tid og med bruk av kraftfôrtilskudd” - høsten 2007, hvor det ble benyttet 48 lam; 12 søyelam av rasen Norsk Kvit Sau, 12 værlam og 24 søyelam av rasen Nor-X. Lammene ble tildelt grovfôr med ulik høstetid, med eller uten kraftfôrtildelning.

“Fôring av voksne søyer rundt lamming med surfôr høsta til ulik tid og med lite eller “vanlig” mengde kraftfôr” – våren 2008, hvor det ble benyttet 24 søyer av rasen Norsk Kvit Sau med henholdsvis to og tre lam. Søyene fikk tildelt grovfôr med ulik høstetid og ulik mengde kraftfôr. Forsøket varte fra seks uker før lamming, til tre uker etter lamming.

Gjennomgangen av litteraturen og resultatene fra dette arbeidet viste at faktorer ved dyret som påvirker grovfôropptaket kan være vekt, tilvekst, alder, hold, drektighetsstadium, laktasjonsstadium, antall foster og antall diende lam. Faktorer ved fôret er kjemisk innhold (råprotein, fett, gjæringsprodukter), spesielt med tanke på innholdet av NDF, fordøyelighet og energiinnhold, og kraftfôrtildeling. Fôring etter appetitt og fri tilgang på vann er viktige faktorer for grovfôropptaket.

Av de eksisterende fôropptaksberegninger, som er studert i denne oppgaven, vil jeg anbefale at systemet til INRA blir sett nærmere på ved utarbeidelse av fôropptaksberegninger i Norge. Dette er et avansert system som tar hensyn til mange faktorer, og det er ingen tvil om at mange faktorer må tas hensyn til. NorFors fremgangsmåte for å beregne fylleverdi av rasjoner til storfe ligner på INRAs beregninger og det bør forsøkes å tilpasse noe lignende til sau.
Publisher
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit