Faktorer som påvirker grovfôropptaket hos sau

Abstract

Formålet med oppgaven var å se på hvilke faktorer som påvirker grovfôropptaket hos sau, samt å vurdere hvilke opplysninger som er nødvendig for å utarbeide beregninger for forventa grovfôropptak hos sau i Norge. Datamateriale fra tre ulike forsøk ble statistisk behandlet ved hjelp av variansanalyse, multippel regresjon og korrelasjonstest: Ett forsøk fra Bioforsk Sæter i 2006 - “Italiensk raigras som kvalitetsfôr til sau i tida omkring lamming”, hvor det ble benyttet 60 søyer hvorav halvparten var tvillingsøyer og halvparten trillingsøyer. Søyene ble tildelt forsøksgrovfôr av italiensk raigras og havre eller kontrollfôr av timotei og engsvingel. Forsøket varte fra seks uker før lamming, til tre uker etter lamming. To forsøk fra Universitetet for miljø- og biovitenskap - “Sluttfôring av små lam som ikke er slaktemodne fra beite, med surfôr høsta til ulik tid og med bruk av kraftfôrtilskudd” - høsten 2007, hvor det ble benyttet 48 lam; 12 søyelam av rasen Norsk Kvit Sau, 12 værlam og 24 søyelam av rasen Nor-X. Lammene ble tildelt grovfôr med ulik høstetid, med eller uten kraftfôrtildelning. “Fôring av voksne søyer rundt lamming med surfôr høsta til ulik tid og med lite eller “vanlig” mengde kraftfôr” – våren 2008, hvor det ble benyttet 24 søyer av rasen Norsk Kvit Sau med henholdsvis to og tre lam. Søyene fikk tildelt grovfôr med ulik høstetid og ulik mengde kraftfôr. Forsøket varte fra seks uker før lamming, til tre uker etter lamming. Gjennomgangen av litteraturen og resultatene fra dette arbeidet viste at faktorer ved dyret som påvirker grovfôropptaket kan være vekt, tilvekst, alder, hold, drektighetsstadium, laktasjonsstadium, antall foster og antall diende lam. Faktorer ved fôret er kjemisk innhold (råprotein, fett, gjæringsprodukter), spesielt med tanke på innholdet av NDF, fordøyelighet og energiinnhold, og kraftfôrtildeling. Fôring etter appetitt og fri tilgang på vann er viktige faktorer for grovfôropptaket. Av de eksisterende fôropptaksberegninger, som er studert i denne oppgaven, vil jeg anbefale at systemet til INRA blir sett nærmere på ved utarbeidelse av fôropptaksberegninger i Norge. Dette er et avansert system som tar hensyn til mange faktorer, og det er ingen tvil om at mange faktorer må tas hensyn til. NorFors fremgangsmåte for å beregne fylleverdi av rasjoner til storfe ligner på INRAs beregninger og det bør forsøkes å tilpasse noe lignende til sau.