Bærekraft i norsk melkeproduksjon – forslag til et rammeverk for vurdering på gårdsnivå

Abstract

Mat er et av våre primære behov, og samfunnsoppdraget til jordbruket og bonden er å produsere mat. Endret verdensbilde og globale utfordringer som krig, klimautfordringer og politisk uro gjør nasjonal og bærekraftig matproduksjon viktig for å opprettholde matsikkerhet og selvforsyning. En utfordring er at matproduksjonen står for utslipp av klimagasser og har negative påvirkninger på miljøet. For å redusere de negative miljøpåvirkningene og sikre et fremtidig bærekraftig landbruk, er kunnskap om bærekraftig matproduksjon, samt overvåknings- og tiltaksbaserte vurderingssystemer viktige.

Internasjonalt er det utviklet et stort antall rammeverk og metoder for vurdering av bærekraft på har gårdsnivå. SAFA, SMART og RISE er eksempler på slike rammeverk. De tre europeiske meieriselskapene FrieslandCampina, Arla Foods og Valio har utviklet egne verktøy og program for vurdering av bærekraft på gårdsnivå i melkeproduksjonen. De praktiserer også økonomisk belønning til melkeprodusentene ut fra oppnåelse av bærekraft. Kriterier og indikatorer brukt i internasjonal litteratur og europeiske meieriselskap samsvarer til dels med det som anses som relevant i henhold til et rammeverk for norske forhold. Dyrehelse og dyrevelferd, biodiversitet, og klima og klimagassutslipp er de kriteriene som oftest går igjen internasjonalt, og som vurderes som relevant for et norsk rammeverk.

Norsk melkeproduksjon mangler et rammeverk, og derfor er målet med denne oppgaven å utarbeide og beskrive et rammeverk basert på kriterier og indikatorer for vurdering av bærekraft på gårdsnivå i melkeproduksjon på storfe. Oppgaven baserer seg på vitenskapelig litteratur og en spørreundersøkelse blant melkeprodusenter i TINE. Spørreundersøkelsen besto av 12 spørsmål med svaralternativ og ett spørsmål med åpen tekstboks. Svarprosenten var på 21,5 %. Melkeprodusentene rangerer dyrehelse og dyrevelferd, i tillegg til fôr og fôring, som de viktigste kriteriene for vurdering av bærekraft. Klima og klimagassutslipp er det lavest rangerte kriteriet. Det økonomiske aspektet er viktig for melkeprodusentene, og produsentene er i større grad uenige når det kommer til prisdifferensiering, og tillegg eller fratrekk i melkepris ut fra oppnåelse av bærekraft. Det anbefales et fokus på bærekraft gjennom en tydeliggjøring av korrelasjonen mellom produksjonseffektivitet, lavere utslipp av klimagasser og positive effekter på økonomien.

Rammeverket utarbeidet i denne oppgaven består av fem kriterier og 19 indikatorer. Det anbefales et rammeverk med få og konkrete indikatorer for økt aksept og gjennomførbarhet blant bøndene. Kriteriene i rammeverket er høsting og dyrking, fôr og fôring, dyrehelse og dyrevelferd, biodiversitet, og klima og klimagassutslipp. Indikatorene som er valgt er målbare, objektive, gjennomførbare og relevante for melkeprodusenter. I tillegg har de et tilgjengelig datagrunnlag de kan beregnes ut fra. Rammeverket kan videreutvikles til et bærekraftsverktøy som kan vurdere bærekraft på gårdsnivå. Bøndene bør aktivt inkluderes i utformingen av rammeverket, da bøndenes deltakelse er viktig for aksept, forståelse og villigheten til å ta i bruk et vurderingsverktøy. Vurdering av bærekraft på gårdsnivå vil være viktig for verdikjededokumentasjon og bærekraftig utvikling i norsk melkeproduksjon.

Food is one of our primary needs, and the societal mission of agriculture and the farmer is to produce food. A changed worldview and global challenges such as war, climate challenges and political unrest make national and sustainable food production important to ensure food security and self-sufficiency. One challenge is that food production is responsible for emissions of greenhouse gases and has negative impacts on the environment. In order to reduce the negative environmental impacts and ensure future sustainable agriculture, knowledge of sustainable food production, as well as monitoring and action-based assessment systems important.

A large number of international frameworks and methods for assessing sustainability at farm level have been developed. SAFA, SMART and RISE are examples of such frameworks. The three European dairy companies FrieslandCampina, Arla Foods and Valio have developed their own tools and programs for assessing sustainability at farm level in milk production. They also practice financial rewards to milk producers based on the achievement of sustainability. Criteria and indicators in international literature and European dairy companies partly correspond to relevance for a framework for Norwegian conditions. Animal health and animal welfare, biodiversity, and climate and greenhouse gas emissions are the most often used criteria internationally and are also considered relevant for a Norwegian framework.

Norwegian dairy production lacks a framework, and therefore the aim of this thesis is to develop and describe a framework based on criteria and indicators for assessing sustainability at farm level in dairy production for cattle. The assignment is based on scientific literature and a survey among milk producers in TINE. The survey consisted of 12 questions with alternative answers and one question with an open text box. The response rate was 21.5%. The farmers rank animal health and animal welfare, as well as feed and feeding, as the most important criteria for assessing sustainability. Climate and greenhouse gas emissions are the lowest ranked criteria. The economic aspect is important for milk producers, and the producers disagree to a greater extent when it comes to price differences, and additions or deductions based on the achievement of sustainability. A focus on sustainability is recommended through clarifying the correlation between production efficiency, lower emissions of greenhouse gases and positive effects on the economy.

The proposal for a framework in this thesis consists of five criteria and 19 indicators. A framework with few and concrete indicators is recommended for increased acceptance and ability of implementation amongst farmers. The criteria in the framework are harvesting and cultivation, feed and feeding, animal health and animal welfare, biodiversity, and climate and greenhouse gas emissions. The chosen indicators are measurable, objective, feasible and relevant for milk producers. As well as having an available data base they can be calculated from. The framework can be further developed into a sustainability tool that can assess sustainability at farm level. The farmers should be included in the development of the framework, as the farmers' participation is important for acceptance, understanding and willingness to use an assessment tool. Assessment of sustainability will be important for value chain documentation and sustainable development in Norwegian milk production.