dc.contributor.advisor | Ingjerd Dønnem | |
dc.contributor.advisor | Egil Prestløkken | |
dc.contributor.advisor | Finn Avdem | |
dc.contributor.author | Hovda, Sondre Lauareid | |
dc.date.accessioned | 2024-08-23T16:42:36Z | |
dc.date.available | 2024-08-23T16:42:36Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.nmbu:wiseflow:7098065:59125611 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3148353 | |
dc.description.abstract | Påsettlam som lammar for første gang ved eit års alder vil redusere tida utan produksjon, det
vil gi kortare generasjonsintervall og høgare livsavdrått. Det er mange faktorar som spelar inn
på vellykka reproduksjon i ung alder. Gjennomsnittstal på tomme påsettlam ved fosterteljing
tydar på forbetringspotensiale. Første del av denne oppgåva undersøker dei viktigaste faktorane
som påverkar reproduksjon og fruktbarheit hjå påsettlam funne i litteraturen.
Hausten 2023 vart det gjennomført eit fôringsforsøk. Målet var å undersøke om sterkare fôring
i form av energi og protein kunne gi betre utslag i prosent tomme påsettlam. Med utgangspunkt
i dette vart 232 påsettlam hjå sju ulike produsentar delt i to grupper, og fôra etter måltilvekst
150 g/dag (norm) og 250 g/dag (over norm). Vekt før og etter paring var brukt som mål på
tilvekst i forsøksperioden, vekt saman med alder var brukt i statistikken som moglege
forklaringar på problemstillinga. Resultata på om påsettlamma var drektig eller tom, vart funne
ved hjelp av ultralyd. Samstundes vart fostertal på dei drektige dyra inkludert i resultata.
Forsøket resulterte i 20,3% og 16,4% tomme påsettlam for høvesvis norm og over norm.
Variasjonane var store, og dermed ingen signifikant forskjell (P=0,3996). Fôring over norm
resulterte i høgare tilvekst (P=0,002), likevel var skilnaden mellom fôringsgruppene, og tilvekst
i seg sjølv (68,1 vs 89,3 g/dag) mindre enn venta. Ved å dele inn påsettlamma i tre vektklasser
hadde dei 79 lettaste dyra høgast tilvekst, likevel var 25,6% av desse tomme ved fosterteljing.
Tomme påsettlam var i gjennomsnitt yngre (P=0,0014) og lettare (P=0,0028) enn dei drektige.
Fôringa gav ingen skilnad i fostertal (1,83 vs 1,87). Vekt før paring (P=0,178) gav liten
samanheng med fostertal, det gjor derimot vekt etter paring (P=0,047). Det var tydeleg forskjell
mellom fostertal i dei ulike vektklassane, 1,69, 1,98 og 1,86 for høvesvis lett, middels og tung
(P=0,03). | |
dc.description.abstract | Ewe lambs that lamb for the first time at one year of age will reduce the time without production,
which will result in shorter generation intervals and higher lifetime performance. Many factors
influence successful reproduction at a young age. This study consists of two parts. First, it
considers what the literature believes affects successful reproduction at a young age.
Supplemented by a field trial investigating whether higher feeding levels around mating could
reduce the percentage of empty ewe lambs.
232 ewe lambs from seven different producers were divided into two groups and fed to achieve
a target weight gain of 150- and 250 gram per day. In the results, the groups are referred to as
“norm” and “over norm”. Weight before and after mating was used to measure growth-rate.
Weight together with age of the ewe lambs were used as potential variables that could explain
the empty once. The results of whether the ewe lambs were pregnant or not were determined
by ultrasound. Numbers of fetuses were also included in the results.
The results showed 20,3% and 16,4% empty once in norm and over norm respectively. There
were large variations, and thus no significant difference (P=0,3996). Ewe lambs fed with the
highest energy and protein diet had also a higher growth rate (P=0,0002). However, the
differences between the two feeding groups were less than expected (68,1 vs 89,3 g/day). Empty
ewe lambs were on average younger (P=0,0014) and lighter (P=0,0028) than the pregnant ones.
On the other hand, the lightest once had the highest growth rate.
Different feeding level did not result in any difference in the number of fetuses (1,83 vs 1,87).
Weight pre mating showed no significance with number of fetuses (P=0,178). On the other
hand, weight after mating did (P=0,047). Ewe lambs with medium weight seen in this trial had
the highest number of fetuses, 1,69, 1,98 and 1,86 for light, medium and heavy, respectively
(P=0,03). | |
dc.language | nno | |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences | |
dc.title | Effekt av fôrstyrke før paring på andel tomme, fostertal og tilvekst hjå påsettlam av Norsk kvit sau | |
dc.type | Master thesis | |