Tidlig varling – kartlegging av fremmede arters spredning langs Oslofjorden

Abstract

Fremmede arter er en av de største truslene for biologisk mangfold i verden og andelen fremmede arter øker globalt. Etablering av fremmede arter kan få store økologiske konsekvenser for både stedegne arter og økosystemer. Det innføres stadig flere fremmede arter inn i Norge, og det er ikke mulig å sette inn tiltak for å bekjempe alle. Gjennomføring av risikovurderinger og kartlegging av fremmede arter gjør at man tidlig kan varsle forvaltningsmyndigheter om fremmede arter som kan bli problematiske. Tidlig varsling som følges opp med en rask respons, gir en mulighet for å kunne bekjempe en art før den etablerer for store bestander som blir krevende å utrydde. NINA har utarbeidet et overvåkingssystem for tidig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter. I dette studiet har jeg brukt systemet til å gjenkartlegge og kartlegge ny spredning av et utvalg av 31 fremmede arter av karplanter fordelt på 21 ruter i sørøst Norge. Registreringen av artene i felt ble gjort med høypresisjons-GPS. Hver registrert forekomst fra feltarbeidet ble gitt kategorien gjenfunn, ikke-gjenfunn, spredning, og/eller tilbakegang. I tillegg til disse kategoriene ble også koordinat, en mengdeangivelse og en beskrivelse av forekomstens voksested dokumentert for hver forekomst. Fra kartlegging hadde 13 arter tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere spredningsrate. Høy spredning forekom hos fem arter, mens lav spredning forkom hos åtte arter.

Det ble i studien forsøkt å vurdere om det finnes økologiske trekk hos fremmede arter som fører til stor spredningsfare ved å sammenlikne trekk hos arter med høy og lav spredning. De økologiske trekkene levetid, vekstform, formeringstype, spredningstype og bruksform ble definert for de 13 artene basert på litteratur. Jeg fant i min studie ingen tydelige forskjeller i økologiske trekk mellom de to gruppene.

Ved å gjennomføre en risikoanalyse av fremmed arter, kan man vurdere hvilke arter tiltak bør fokuseres på. Ved risikoanalyse av fremmede arter vurderer man ikke bare spredningsrate, men også økologisk effekt. Resultatene fra felt for de vurderte artenes spredning og habitat de vokser i ble, i kombinasjon med annen litteratur, brukt for å vurdere artenes økologisk effekt på stedegne arter og økosystemer. Mine vurderinger av artene stemte generelt godt med artsdatabanken sin risikovurdering. For arter som ikke er blitt risikovurdert av artsdatabanken, som ormehode (Echium vulgare) og svensk asal (Sorbus intermedia), viste mine resultater av disse artene kan få økologiske konsekvenser for stedegne arter og økosystemer, og bør også fokuseres på i forvaltningen.

Alien species is one of the biggest threats to biodiversity globally and the number of alien species worldwide is only increasing. The establishment of alien species in nature can lead to big ecological consequences for both native species and ecosystems. As more species are being imported to Norway, it becomes impossible to combat all of them. Risk assessment and surveillance of alien species are needed to quickly notify the authority responsible for nature management about species that can become problematic. Early detection followed by rapid response makes it possible to remove a species early before they become too abundant to control. NINA has created a surveillance system for early detection of alien species. In this study I’ve used this system to resurvey and register new dispersal of 31 alien plant species in 21 plots along South-Eastern Norway. The species were registered using a high-precision GPS. Every occurrence of a species was classified as refindings, non-refindings, dispersal, and/or decline. In addition to these categories, I also registered the coordinates, quantities, and a description of the habitat for each occurrence. 13 species had sufficient data to consider the dispersal rate. High dispersal rate occurred in five species, while eight species showed a low dispersal rate.

By comparing ecological traits for species with high and low dispersal rates, I tried to assess if any traits promote a higher risk of dispersal for alien species. The ecological traits that were testes for in this study was lifespan, growth form, reproduction, dispersal, and human use. I found no clear differences in ecological traits between the two groups.

A risk assessment of alien species could be used to assess which species that should be focused on in nature management. In a risk assessment of alien species, one does not only assess the dispersal rate, but also the ecological impact. The results from my fieldwork for the assessed species and the habitat in which they grow, were used along with literature to assess the ecological impact on native species and ecosystems. My assessments for the species were similar to the risk assessment conducted by Artsdatabanken. For the species that Artsdatabanken did not assess, like blueweed (Echium vulgare) and Swedish whitebeam (Sorbus intermedia), my results showed that these species could have an ecological impact for native species and ecosystems and should also be focused on in nature management.