Effekter av menneskeskapte arealpåvirkninger og værforhold på antall og artssammensetning av fremmede karplanter i Sørøst-Norge

Abstract

Fremmede arter utgjør en stor trussel for det biologiske mangfoldet. Systemer som bidrar til tidlig oppdagelse og til prioritering av forvaltningstiltak kan bidra til å oppnå vellykket bekjempelse og utryddelse av artene. Dette er målet med NINAs prosjekt «Tidlig oppdagelse og varsling av landlevende fremmede arter i Norge», et overvåkingssystem rettet mot oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Effektiv overvåking av fremmede arter, særlig nye fremmede arter, krever en oversikt over hvilke typer habitater fremmede arter etablerer seg i, og hvor invaderbart et område er. Dette undersøkte jeg i min masterstudie, med utgangspunkt i NINAs overvåking av fremmede planter.

Kartleggingsrutene fra NINAs prosjekt med tilhørende buffersoner ble studert gjennom GIS- analyser, og menneskelige arealpåvirkninger i form av arealendringer og spredningskilder ble markert og kategorisert. Sammen med meteorologiske data og artsdata fra prosjektet ble dette i min studie brukt til å undersøke forskjeller i artsantall og artskomposisjon av fremmede karplanter mellom lokaliteter og over tid i kystnære områder i Sørøst-Norge. Basert på dette ble det forsøkt å identifisere faktorer som gjør et område lettere invaderbart for fremmede arter.

Resultatene viste at ulike typer arealendringer og forekomster av spredningskilder, samt variasjon i temperatur mellom kartleggingsårene, førte til forskjeller i både artsantall- og komposisjon. Kartleggingsruter med en større andel menneskeskapt arealpåvirkning hadde flere fremmede karplantearter og dermed en høyere invaderbarhet. Arealpåvirkninger som medførte eksponert jord ga høyest antall fremmede plantearter. Et sett med kartleggingsruter ble kartlagt to ganger med tre års mellomrom, og det ble her undersøkt hva som førte til endringer i sammensetning av fremmede planter over tid. I kartleggingsruter med en større forskjell i artskomposisjon over tid, var forskjellene oftest knyttet til endringer i minimums- temperatur om vinteren og andel nedbygging i og rundt rutene. Disse funnene kan bidra til å forklare forskjeller i invaderbarhet mellom områder i urbane strøk, og hvilke former for arealbruk som bør begrenses for å forhindre økt invaderbarhet i et område. Arealer med eksponert jord bør minimeres, spesielt over lengre perioder, og det bør brukes masser uten forurensning fra fremmede arter i anleggsfasen. Avfallsanlegg med åpne deponi for planteavfall bør også begrenses. Videre studier bør fokusere på andre faktorer som kan bidra til å forklare invaderbarhet og endringer i artskomposisjon, eksempelvis knyttet til vekstvilkår, som områdenes naturtyper, soleksponering og fuktighetsgradienter.

Alien species pose a significant threat to biodiversity. Systems that contribute to early detection and prioritization of management measures can help achieve successful control and eradication of these species. This is the goal of NINA's project "Early detection and warning of new alien species in Norway", a monitoring system aimed at detecting new alien species in the early establishment phase in Norwegian nature. Effective monitoring of alien species, especially new ones, requires an understanding of the habitats the alien species establish themselves in, and thus how invadable an area is. This is what I investigated in my study, based on NINA's monitoring of alien plants.

The mapping routes from NINA's project, along with associated buffer zones, were studied through GIS analyses, and human land use changes and dispersal sources were mapped and categorized. Meteorological data and species data from the project was then used in my study to examine differences in species abundance and composition of alien vascular plants between sites and over time in coastal areas in Southeastern Norway. Through this, attempts were made to identify factors that make an area more susceptible to invasion by alien species.

The results showed that different types of land use changes and occurrences of dispersal sources, as well as temperature variations between mapping years, led to differences in both species abundance and composition. Mapping routes with a higher proportion of human-induced land use changes had more alien vascular plant species and thus higher invasibility. Land use changes resulting in exposed soil had the highest number of alien plant species. A set of mapping routes were mapped twice with a three-year interval, and it was investigated what led to changes in the composition of alien plants over time. In mapping routes with a greater difference in species composition over time, the differences were most often related to changes in winter minimum temperature and the proportion of degradation in and around the routes. These findings can help explain differences in invasibility between urban areas and what types of land use should be limited to prevent increased invasibility. Areas with exposed soil should be minimized, especially over longer periods, and soils free of alien species should be used in the construction phase. Waste disposal facilities with open depots for plant waste should also be limited. Further studies should focus on other factors that may contribute to explaining invasibility and changes in species composition, such as growth conditions like habitat types, solar exposure, and moisture gradients.