Korrelasjon mellom grottesediment i Svarthammarhola og glasiasjonsfaser i Fauske

Abstract

Grottesedimenter blir ansett som et viktig klimaarkiv, og undersøkelser av grottesedimenter kan være et viktig bidrag i forståelsen av tidligere klima og miljøresponser av det. Svarthammarhola er en grotte i Fauske som har forekomster av finkornede løsmasser. Med et gulvareal på 40 000 km2 er grotta trolig en del av mega-karstformene som kan dateres tilbake til tiden før weichsel. På grunn av høy ferdsel i Svarthammarhola er det påført en enorm slitasje i Grotta, og forekomstene av løsmasser er fullstendig dekket av fotspor.

I dette studiet er det samlet grundige beskrivelser av grottesediment fra en lokalitet i Svarthammarhola. Dette er for å bevare informasjon om sedimentets karakter før det blir alvorlig forringet. Sedimentet som er undersøkt i Svarthammarhola antas å være avsatt ved iskontakt under siste istid. Isdekket har påvirket de hydrologiske forholdene i grotta, ved å skape oppdemmende forhold og dreneringsløp for smeltevann. Løsmassen viser en tydelig lagdeling, og variasjonene i avsetningen antas å være responser på glasiale forhold.

Laminerte og massive finsedimentfacies tolkes til å være avsatt under oppdemmende forhold under et fullt isdekke. Laminerte og massive sandfacies er trolig avsatt i en periode hvor grotta var innenfor ablasjonsområdet til isdekket og mottok smeltevann og sandig sediment. Diamiktonfacies består av usortert materiale som antas å være avsatt etter suspensjon i høyenergisk fluvial transport. Dette kan ha forekommet mens grotteinngangene har vært i brefronten, etterfulgt av et brefremstøt eller deglasiasjon.

Snittene som er laget i sedimentet i Svarthammarhola har avdekket en oppgrovningssekvens. Dette antas å være en respons på en deglasiasjon. Ettersom iskontakt er antatt å være fra siste istid, kan denne oppgrovningssekvensen være relatert til skiftet fra et fullt isdekke til Fauske ble deglasialisert under midt- og sen-weichsel.

Cave sediments are regarded as important climate archives, and investigations of such sediments can be an important contribution to understanding past climate and environmental responses. Svarthammarhola is a cave in Fauske with occurrences of fine-grained sediments. With a floor area of 40,000 km2, the cave is likely to be part of the mega-karst formations dating back to the pre-Weichsel era. Svarthammarhola is today a popular recreation site. The high numbers of visitors have exerted an extensive impact on the cave, and today, the sediments in the cave are completely covered in footprints.

This study presents descriptions of cave sediment from a site in Svarthammarhola as a contribution to preserve information about the sediment's character before further impact makes this impossible. The sediment studied in Svarthammarhola is believed to have been deposited under ice-contact conditions during the last glaciation. The ice cover influenced the hydrological conditions in the cave by creating damming conditions or drainage pathways for meltwater in the cave. Sections in the sediment show clear layering, and variations in the sediment are believed to be responses to different glacial conditions.

Laminated and massive fine sediment facies are interpreted to have been deposited under damming conditions during a full ice cover. Laminated and massive sand facies were likely deposited when the cave was within the ablation zone of the ice sheet, receiving meltwater and sandy sediment. Diamicton facies consist of unsorted material believed to have been deposited after suspension in high-energy fluvial transport. This may have occurred while the cave entrances were at the ice front, followed by an ice advance or deglaciation.

The sections made in the sediment in Svarthammarhola have revealed a sequence of upwards coarsening. This is believed to be a response to deglaciation. Since ice contact is assumed to be from the last glaciation, this coarsening sequence may be related to the transition from a full ice cover to deglaciation in Fauske during the mid- to late-Weichsel period.