| dc.description.abstract | Sammendrag
Oslofjordens økosystem er per i dag sterkt overbelastet av mange ulike miljøfaktorer. Forskere har i flere år ropt varsko om Oslofjordens tilstand og har kommet med forslag om hvilke tiltak som bør gjøres. Miljødirektoratet har utarbeidet forslag til helhetlig plan for Oslofjorden. Og Klima og miljødepartementet utarbeidet en Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Denne ble utgitt i 2021. Miljødirektoratet utga deretter i 2022 en gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Disse tiltakene ble applaudert av en rekke forskere. Og grunnlaget for at noe bør gjøres ble understøttet av Havforskningsinstituttet som i 2021 utga den så mye omtalte rapporten «Krafttak for kysttorsken»
Det vi vet i dag er at de viktigste faktorene som påvirker Oslofjorden negativt er fiske, miljøgifter, mikroplast, fysiske påvirkninger og næringsalter. Dette fremgår blant annet av en nylig utgitt rapport fra Havforskningsinstituttet «Pilotprosjekt for vurdering av samlet påvirkning i Olsofjorden – ytre del», utgitt i mai 2024.
Ytre Oslofjord er et eldorado for friluftsliv og reiseliv for befolkningen på hele Østlandet. Og har vært friluftsområde som har gitt rike muligheter for aktiviteter for hele befolkningen.
Næringsutvikling i og rundt fjorden er en belastende for fjordøkosystemet og nye planer for næringsutvikling oppleves som en trussel mot fjordøkosystemet og legger press på et allerede belastet økosystem.
Det er i dette perspektivet jeg har sett på hvilke konsekvenser etablering av et sjødeponi i Ytre Oslofjord har for naturmangfoldet, friluftslivet og reiselivet. Og hvilke forhold som kan oppstå som følge av et sjødeponi og hvordan dette påvirker disse tre feltene. Kystverket har fått i oppdrag av Borg havn å utbedre innseilingen til havnen. Dette er en strekning som går sør for Kvernskjær ved Kirkøy og inn Løperen til Borg havn. Det ble i oktober 2019 gitt konsesjon om sjødeponi i Ytre Oslofjord av Miljødirektoratet på områdene Møkkalasset og Svaleskjær. Hvaler satte imidlertid foten ned og det er per i dag kun mulig for Kystverket å deponere masser på Fredrikstad sin side av kommunegrensen i sjø på de aktuelle deponiplassene.
Jeg har i denne oppgaven sett på hvordan friluftslivs og reiselivsaktørene ser på konsekvensene av etablering av sjødeponi i Ytre Oslofjord. Jeg har intervjuet 10 informanter som representerer ulike ståsted når det gjelder forvaltning av naturmangfold, friluftsliv og reiseliv. Informantene kommer fra friluftslivsorganisasjoner, kajakk klubb og kajakk bedrift, dykkerklubb, nasjonalparkforvaltning og reiselivsvirksomheter. Det svarene fra disse som er gjenstand for analyse og diskusjon i oppgaven.
Jeg har valgt å benytte substitusjonsteori som grunnlag for å belyse mine funn og for å gå inn i datamaterialet å se på hvilke perspektiver mine informanter har når det gjelder å velge substitusjonsstrategier som en tilpasning eller konsekvens av endring miljøforholdene i Ytre Oslofjord får som følge av et sjødeponi.
Funnene viser at det er en frykt for konsekvensene av et sjødeponi for fjordøkosystemet Ytre Oslofjord. Informantene uttrykker en frykt for at naturmangfoldet vil bli skadelidende av et sjødeponi og at dette dermed vil gi store konsekvenser for friluftslivet og reiselivet. De frykter fravær av en ren og frisk fjord med et velfungerende fjordøkosystem.
Frykten handler om at det vil kunne skje tilslamming av marine naturforekomster, at vannet blir møkkete og at frisk tang og tare ikke lenger vil være til stede. Samtidig frykter de at miljøgifter vil påvirke det marine livet på en slik måte at det ikke lenger er mulig å høste ressurser fra havet. Et sjødeponi er en ytterligere belastende faktor for fjordøkosystemet Ytre Oslofjord som allerede er i trøbbel.
I denne sammenheng gir substitusjonsteori muligheten til å belyse hvordan friluftsliv og reiselivsaktører tilpasser seg slike forhold som et sjødeponi vil føre til. Substitusjonsteori fremstår som et nyttig rammeverk for å vurdere funnene. Resultatet gir interessante perspektiver på hvordan aktørene tenker at de skal gjøre valg på bakgrunn av et endret fjordøkosystem som en konsekvens av et sjødeponi. | |
| dc.description.abstract | Abstract
The ecosystem of the Oslo Fjord is currently heavily burdened by various environmental factors. For several years, scientists have been sounding the alarm about the condition of the Oslo Fjord and have proposed measures to be taken. The Environmental Directorate has developed a comprehensive plan for the Oslo Fjord, and the Ministry of Climate and Environment has prepared a Comprehensive Action Plan for a Clean and Rich Oslo Fjord with Active Outdoor Recreation, released in 2021. Subsequently, in 2022, the Environmental Directorate published the implementation of a comprehensive action plan for the Oslo Fjord. These measures were applauded by numerous researchers, supported by the Norwegian Institute of Marine Research, which published the much-discussed report "Efforts for Coastal Cod" in 2021.
What we know today is that the main factors negatively affecting the Oslo Fjord are fishing, environmental pollutants, microplastics, physical impacts, and nutrients. This is evident, among other things, from a recently published report from the Institute of Marine Research, " Pilot project for the assessment of cumulative impacts in the Oslofjord - outer region," released in May 2024.
The outer Oslo Fjord is a paradise for outdoor and tourism activities for the population of the entire Eastern Norway region, providing ample opportunities for recreational activities for all. However, economic development in and around the fjord puts strain on the fjord ecosystem, and new plans for economic development are perceived as a threat to the fjord ecosystem, adding pressure to an already burdened ecosystem.
It is in this context that I have examined the consequences of establishing a sea deposit in the outer Oslo Fjord for biodiversity, outdoor recreation, and tourism, and how this affects these three areas. The Coastal Administration has been tasked by Port of Borg (Borg havn) to improve the access to the port. This involves a stretch south of Kvernskjær at Kirkøy and into Løperen to the Port of Borg. In October 2019, the Environmental Directorate granted a license for a sea deposit in the outer Oslo Fjord in the areas of Møkkalasset and Svaleskjær. However, Hvaler municipality opposed this, and currently, it is only possible for the Coastal Administration to deposit materials on the Fredrikstad side of the municipal border in the sea at the designated deposit sites.
In this study, I have examined how stakeholders in outdoor recreation and tourism perceive the consequences of establishing a sea deposit in the outer Oslo Fjord. I have interviewed 10 informants representing various perspectives on the management of biodiversity, outdoor recreation, and tourism. The informants come from outdoor recreation organizations, kayak clubs and businesses, diving clubs, national park management, and tourism enterprises. The responses from these informants are analyzed and discussed in the study.
I have chosen to use substitution theory as the basis for illuminating my findings and delving into the data to examine the perspectives of my informants regarding the choice of substitution strategies as an adaptation or consequence of changing environmental conditions in the outer Oslo Fjord due to a sea deposit.
The findings indicate a fear of the consequences of a sea deposit for the fjord ecosystem of the outer Oslo Fjord. The informants express concerns that biodiversity will suffer from a sea deposit and that this will have significant consequences for outdoor recreation and tourism. They fear the absence of a clean and healthy fjord with a well-functioning fjord ecosystem.
The fear revolves around the possibility of marine habitats being silted up, water becoming murky, and fresh seaweed no longer being present. At the same time, they fear that environmental pollutants will affect marine life in such a way that it will no longer be possible to harvest resources from the sea. A sea deposit is an additional burdensome factor for the fjord ecosystem of the outer Oslo Fjord, which is already in trouble.
In this context, substitution theory provides the opportunity to illuminate how outdoor recreation and tourism actors adapt to such conditions resulting from a sea deposit. Substitution theory appears as a useful framework for viewing the findings. The results provide interesting perspectives on how actors intend to make choices based on a changed fjord ecosystem because of a sea deposit. | |
