LCA av sirkulære løsninger for plast og plastavfall

Abstract

Per dags dato (2024), er det fremdeles mye plast i Norge som ikke materialgjenvinnes. Dette til tross for vår forpliktelse til å nå EU sine materialgjenvinningsmål de kommende årene, samt til tross for at Norge har et relativt godt utviklet gjennvinningssystem sammenlignet med mange andre land i EU. Materialgjenvinningsmålet til EU for plast er i første omgang på 50% innen 2025, med en opptrapping til 55% innen 2030. En ganske fersk rapport fra Grønt Punkt Norge som ble delt i april i år, viste at vi lå på 34% prosent i 2023 for plast. Det er en betraktelig økning fra året før, men å nå målet som er satt i 2025, er urealistisk med dagens forutsetninger. Mesteparten av plasten som produseres og samles inn i Norge for å behandles, blir eksportert til utlandet for å finsorteres og materialgjenvinnes, for så å bli importert tilbake til Norge som resirkulert plast. I 2023 ble så mye som 85% av plasten eksportert til Tyskland for finsortering og materialgjenvinning, mens 0,1% av plasten ble behandlet i Norge. Denne oppgaven vil blant annet vurdere klimanytten av å behandle plast lokalt fremfor regionalt, med et konkret eksempel ved en livsløpsvurdering av brøytestikker. Det geografiske omfanget av analysene som har blitt gjort i denne oppgaven er Møre og Romsdal i Norge, med fokus på Kristiansund. Denne masteroppgaven forsøker å kartlegge mengdene av plast i Kristiansund gjennom materialstrømsanalyse, samtidig som den ser på klimanytten ved å bruke materialgjenvunnet plast i produksjon av nye produkter, som erstatning for eller supplement til en materialsammensetning av jomfruelig og resirkulert plast. Det har blitt gjennomført en livsløpsvurdering av brøytestikker, som tok for seg bruk av resirkulert polypropylen i stikkene med sammenligning av referansestrømmer basert på materialsammensetning. Det er flere formål med denne masteroppgaven. Blant annet å vurdere mulighetene for et lokalt kretsløp, hvilket kan være av interesse for aktører som Remidt og Kristiansund kommune. I tillegg er det et mål med oppgaven å kartlegge ovenfor Replast hvor det er mulig å samle inn plast, da særlig hardplast, til materialgjenvinning gjennom materialstrømsanalyse. For Replast kan det også være interessant å se klimanytten av å bruke resirkulert polypropylen i brøytestikker, da dette er noe de har vurdert å produsere. Samtidig kan det være interessant for Plastretur å se potensiale for lokale finsorterings - og gjenvinningsanlegg. Resultatene fra livsløpsvurderingen, viste at produksjon av brøytestikker produsert med jomfruelig polypropylen ga 0,83 utslipp i kg CO2-ekvivalenter, mens brøytestikker produsert Side 6 av 71 med resirkulert polypropylen, ga 0,20 utslipp i kg CO2-ekvivalenter. Det ble i tillegg gjort en scenariovurdering som vurderte klimanytten av å behandle og materialgjenvinne plasten lokalt i Kristiansund, fremfor å eksportere og importere denne til Tyskland. Resultatene av scenariovurderingen viste at man kan redusere CO2-utslippene med 25 prosent ved å behandle plasten lokalt i Kristiansund. Det ble gjort antagelser og forutsetninger om at det finnes ettersorterings - og materialgjenvinningsanlegg i Kristiansund for å gjennomføre denne scenariovurderingen. Resultatene av materialstrømsanalysen, viser at det ikke finnes gode nok ordninger som sikrer en helhetlig kartlegging av plastproduksjon – og avfallshåndtering til å kunne utføre en komplett materialstrømsanalyse av plast.

As of today (2024) there is still too much plastic not being recycled in Norway, despite our commitment to reach the EU's recycling goals in the coming years, and despite Norway having a relatively well-developed recycling system compared to many other countries in the EU. The EU's recycling target for plastic is initially set at 50% by 2025, with an increase to 55% by 2030. A fairly recent report from Grønt Punkt Norge, shared in April this year, indicated that we reached 34% recycling for plastic in 2023. This represents a significant increase from the previous year, but achieving the 2025 goal with current conditions is unrealistic. Most of the plastic produced and collected in Norway for processing is exported abroad for sorting and recycling, then imported back to Norway as recycled plastic. As much as 85% of the plastic is exported to Germany for sorting and recycling, while only 0,1% is processed in Norway in 2023. This study, will among other things, assess the climate benefits of processing plastic locally versus regionally, with a specific example being a life cycle assessment of snowplow stakes. The geographic scope of the analyses conducted in this study is Møre and Romsdal in Norway, with a focus on Kristiansund. This master's thesis attempts to map the quantities of plastic in Kristiansund through material flow analysis, while also examining the climate benefits of using recycled plastic in the production of new products, as a replacement for or supplement to a composition of virgin and recycled plastic. As mentioned, a life cycle assessment of snowplow stakes was conducted, including the use of recycled polypropylene in the stakes with comparisons of reference flows based on material composition. The purpose of this master’s thesis is among other things, to illustrate the possibilities of a local circular economy, which may be of interest to stakeholders such as Remidt and Kristiansund municipality. Additionally, the aim of the thesis is to identify to Replast where it is possible to collect plastic, especially hard plastic, for recycling through material flow analysis. For Replast, it may also be interesting to see the climate benefits of using recycled polypropylene in snowplow stakes, as this is something they have considered producing. At the same time, it may be interesting for Plastretur to see the potential for local sorting and recycling facilities. The results of the life cycle assessment showed that the production of snowplow stakes using virgin polypropylene resulted in 0,83 kg CO2 -equivalents emissions, while stakes produced Side 8 av 71 with recycled polypropylene resulted in 0,20 kg CO2 - equivalents emissions. Additionally, a scenario assessment was conducted to evaluate the climate benefits of processing and recycling the plastic locally in Kristiansund, rather than exporting and importing it to Germany. The results of this assessment showed that CO2-emissions could be reduced by 25% by processing the plastic locally in Kristiansund. Assumptions and conditions were made that there are sorting and recycling facilities in Kristiansund to conduct this scenario assessment. The results of the material flow analysis show that there are not sufficient schemes in place to ensure comprehensive mapping of plastic production and waste management to perform a complete material flow analysis of plastic waste