Fra problem til ressurs?: En kartleggingsstudie av ålegras før og etter opptak av grønnalgematter

Abstract

Oppblomstring av trådalger, eller «slikk», forårsaker negative økologiske problemer i marine økosystemer og er ødeleggende for friluftslivet. Store grønnalgeansamlinger skygger for viktige ålegrasenger og skaper oksygenfattige og illeluktende områder. I Varildfjorden og Vikerøysundet, Larvik, ble flytende matter av fintrådige alger, kalt slikk på folkemunne, tatt opp i 6 sesonger mellom 2013-2018. Det ble gjort som et initiativ fra lokalbefolkningen som på lik linje med ålegraset har interesse av at grønnalgeteppene forsvinner. Totalt 2700 tonn grønnalger ble tatt opp og brukt til jordforbedring. Feltarbeidet til denne oppgaven ble utført 5 år etter det siste opptaket av grønnalger i Varildfjorden. Tidligere kartlegging av ålegras gir grunnlag for å kunne sammenlikne utbredelsen og tilstanden til ålegrasengene i fjorden under perioden med høstetiltak av grønnalger og situasjonen 5 år etter. Målet med oppgaven er å sammenlikne data fra ålegraskartlegging utført av NIVA i september 2017 med nye feltregistreringer i juni og september 2023. Oppgaven forsøker også å svare på om slikk har oppvarmende effekt på vannet, og om slikk er egnet som gjødsel eller som bruk til jordforbedring i jordbruket.

Tettheten av grønnalger økte signifikant fra 2017 til 2023. Prosentvis ble det registrert høyere tetthet av grønnalger på hvert punkt i 2023 i forhold til 2017. Kjemiske analyser viste at slikket hadde et unormalt lavt N:P-atomforhold i forhold til det som er forventet for makroalger. Forholdet var mer likt det vi forventer for fytoplankton, og reflekterer at veksten av trådalgene ikke har vært næringssaltbegrenset. I gjødslingssammenheng var konsentrasjonen av fosfor og beregnet konsentrasjon av plantetilgjengelig nitrogen lavt i forhold til kalium. Slikk kan benyttes til jordforbedring, men nytten må vurderes med hensyn til type jordsmonn, pH og hvilke planter som skal dyrkes. Særlig grønnalgenes innhold av aluminium, natrium, mangan og jern må tas i betraktning da verdiene var høyere enn referanseverdien for giftig konsentrasjon for planter. Temperaturmålinger i flytende grønnalgematter, grønnalgematter på bunn og vannet rundt, viste at overflatematter har oppvarmende effekt på vannet. De økologiske konsekvensene av tykke grønnalgematter, som reduksjon i lysmengde og påvirkning på vannsirkulasjon bør studeres nærmere og tilstanden i ålegrasengene bør overvåkes årlig for å følge utviklingen. Forvaltningstiltak i områder der algeoppblomstringer truer ålegrasenger, innebærer å redusere næringssalttilførsler fra jordbruk og kloakk og avløp, samt å få tilbake rovfiskbestander gjennom strengere marint vern.

Det ble registrert en nedgang i tetthet av ålegras fra september 2017 til september 2023, men nedgangen var ikke signifikant. Det ble registrert færre punkter med dominant tetthet (>75-100 % dekningsgrad) og flere punkter med enkeltvis og spredt tetthet (0-25 % dekningsgrad) i 2023. Kartfesting av observasjonene i et utbredelseskart viste at ålegrasutbredelsen ikke var nevneverdig redusert fra 2017 til 2023. Det var heller ikke tegn til at havgras var i ferd med å ta over områdene til ålegraset. Maksimalt nedre voksedyp for enkeltplanter var mindre i 2023 i forhold til 2017. Det ble registrert en sesongvariasjon i ålegrasutbredelse mellom juni og september, som viser at det er viktig å se på variasjoner i tetthet og tilstand til ålegrasenger gjennom sesongen. Hvis utbredelse kun skal undersøkes én gang i løpet av en sesong, er det mest hensiktsmessig å gjøre dette mot slutten av vekstsesongen slik at ålerasskudd som vokser ut senere også registreres. Selv om det er en svakhet å kun gjøre feltobservasjoner over én sesong, viser resultatene at det kan være grønne og frodige ålegrasenger til tross for at det i store deler av studieområdet var 100 % dekningsgrad av grønnalger.

Blooms of filamentous algae, cause ecological problems in marine ecosystems and have a negative impact on recreational activities such as boating and swimming. Huge accumulations of green algae shade over important eelgrass meadows, as well as creating oxygen poor and foul-smelling areas. Floating mats of green algae were removed over a period of 6 seasons between 2013-2018 in Varildfjorden and Vikerøysundet, Larvik. This was done as an initiative from the local community. A total of 2700 tons of green algae were removed and used in soil improvement. The field work for this thesis was conducted 5 years after the last removal of green algae in Varildfjorden. Previous mappings of eelgrass are used as the foundation for comparing distribution, and the state of the eelgrass meadows in the fjord during the removal period of green algae and the situation 5 years after. The aim of this thesis is to compare data from eelgrass mapping done by NIVA in September 2017 with new data from two mappings in June and September 2023. This thesis also investigates if green algae mats have a heating effect on surrounding water, and if green algae is suitable as a fertilizer or in soil improvement in agriculture.

Green algae density increased significantly from 2017 to 2023. In each sampling point, a greater density of green algae was registered in 2023 compared to 2017. Chemical analyses showed that green algae had an abnormal N:P-atomic ratio, compared to what we would expect for macroalgae. The ratio was more equal to what we would expect for phytoplankton and thus reflects that growth of the filamentous algae was not nutrient limited. The concentration of phosphorus and calculated concentration of plant available nitrogen was too low compared to potassium, when considering using algae as a fertilizer. Although green algae mats can be used in soil improvement, its benefits depend on soil type, pH and types of plants that are being cultivated. Especially the concentrations of aluminum, sodium, manganese, and iron in the algae should be taken into account considering it exceeds the reference values considered toxic to plants. Temperature measurements in floating green algae mats, bottom green algae mats and the surrounding water, demonstrated that floating mats have a heating effect on water. The ecological consequences of thick green algae mats, such as light attenuation and impact on water circulation, should be studied further, and moreover conditions in the eelgrass meadows should be monitored yearly. Management measures in areas where algae blooms are threatening eelgrass meadows, includes reducing nutrient pollution from agriculture and sewage, as well as restoring populations of predator fish through stricter marine protection.

A decrease in eelgrass density was registered from September 2017 to September 2023, however the reduction was not significant. Fewer sample points were recorded with dominant density (>75-100 % coverage) and more of the sample points had single and scattered densities (0-25 % coverage) in 2023. A map of distribution illustrated that the distribution of eelgrass was not remarkably reduced from 2017 to 2023. There were no indications that Ruppia maritima was about to take over any of the eelgrass areas. Maximal lower growth depth for single plants was shallower in 2023 compared to 2017. Seasonal variation in the distribution of eelgrass between June and September illustrates the importance of looking at variations in density, and the state of eelgrass meadows during the whole season. If eelgrass distribution is to be studied once during a season, it would make most sense to do it towards the end of the growth season. Despite the thesis’ weakness of only doing field observations during one season, the results display that eelgrass meadows can be green and lush even though big parts of the study area had a 100 % coverage of green algae.