Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorErik Trømborg
dc.contributor.authorHalseth, Fredrik Reselli
dc.date.accessioned2024-08-23T16:37:40Z
dc.date.available2024-08-23T16:37:40Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.nmbu:wiseflow:7110070:59109747
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3148297
dc.description.abstractInnen år 2050 skal Norge utvikles til et lavutslippssamfunn, hvor bruken av fossil energi er nær null. For å nå dette målet trengs det en energiomstilling hvor tilnærmet all energien vi bruker må komme fra fornybare kilder. Skal vi klare dette må kraftproduksjonen i Norge økes, og solkraft vil kunne bidra til en del av denne økningen (NOU 2023:3, 2023). Solkraft er den fornybare energikilden som vokser raskest i verden, og den raskeste å bygge ut mer av. Foreløpig er det bygd svært lite solkraftproduksjon i Norge, og tilnærmet all kapasiteten er på bygg. Det er stort potensial for mer solkraft på bygg, men det vil kreve endrede betingelser for å øke lønnsomheten (DNV & Menon Economics, 2024). Samtidig ser vi at bakkemonterte solkraftverk kan være lønnsomme. Utbygging av bakkemonterte solkraftverk krever areal, og kan møte på en del av den samme problematikken knyttet til påvirkning på natur og nærområder som førte til en stopp i utbygging av vindkraft. Å undersøke hva som påvirker aksept for bakkemontert solkraft har derfor vært formålet med denne studien. Undersøkelsen er basert på en kvalitativ metode hvor tematisk analyse brukes for å finne de viktigste poengene. Denne undersøkelsen viser at økt kraftbehov knyttet til det grønne skiftet og grønn industri er en viktig driver for mer solkraft i Norge. Arealbruken ved bakkemonterte solkraftverk, og påvirkningen de vil ha på natur og andre arealinteresser er et viktig motargument, som også kan knyttes til at mange anser at kommuner og lokalbefolkning får lite tilbake for at områdene brukes. Solkraftverk sammenlignes i stor grad med vindkraftverk, men det virker foreløpig å være mer aksept for solkraft. Skogsområder ser ut til å være mest attraktive for utbygging, grunnet lavere leiekostnader. Samtidig anser mange bruken av grå arealer som mer akseptert grunnet mindre konflikter. Resultatene viser at det er ulike prioriteringer hos ulike interesser som ligger til grunn for diskusjonen om bakkemontert solkraft. Hvordan man skal prioritere arealbruk er et uavklart spørsmål, og hvorvidt energiutbygging skal prioriteres bør avklares. I så måte vil det være interessant å se om solkraft skal prioriteres.
dc.description.abstractBy the year 2050, Norway shall develop into a low-emission society where the use of fossil energy is close to none. To reach this target an energy transition towards all renewable energy is needed meaning increased power production is needed, and solar power is a possible part of the solution (NOU 2023:3, 2023). Solar power is the fastest growing renewable globally, and the fastest to build. So far, there is very little solar power in Norway, and close to all solar power is installed on buildings. There is a large potential for more solar power on buildings, but there is a need for changed conditions to promote profitability (DNV & Menon Economics, 2024). At the same time, solar farms are found to possibly be profitable. Solar farms will require land and could thus face some of the same critique wind power has faced regarding impact on nature and surrounding land interests, which led to a halt in wind power development. Examining what affects acceptance of solar farms has in that regard been the purpose of this study, which has been carried out using a qualitative method, thematic analysis, to find the most important points. This study shows increased power demand related to the green transition and green industry to be an important driver for more solar power in Norway. The land use of solar farms, and its impact on nature and other land interests, are the most important arguments against and can be related to many saying local municipalities receiving too little compensation for the use of their land. Solar power is often compared to wind power, but as of now it seems to be more acceptance of solar power. Forest areas seem to be the most attractive to developers due to lower costs, while many see development on so-called “grey land” as more accepted due to less conflict. The results show there are different interests among different stakeholders underlying the discussion on solar farms. What interests to prioritize is largely uninterrogated, and whether energy production should have priority should be made clear. In that case it is interesting to examine whether solar power is to be prioritized.
dc.languagenob
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences
dc.titleAksept for bakkemontert solkraft i Norge - En prioritering av areal?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel