Populasjonsstruktur hos fire vårgytende fiskearter i Lågendeltaet: effekt av vannføring og temperatur på initiering av gytevandring

Abstract

Elvedeltaområder er svært dynamiske, og bruken av slike områder under gyteperioden varierer blant vårgytende fiskearter. Fotoperioden og vanntemperaturen er sentrale miljøfaktorer som forbereder fisk til gytingen, men hvordan virker disse og andre miljøfaktorer sammen for å forme gytingen, samt gytevandringene for fiskene? Dette er et viktig spørsmål som bør adresseres for å forstå og best mulig forvalte de belastede deltaøkosystemene i en verden i endring. Dette studiet undersøkte effekten av miljøfaktorer på initieringen av gytevandring hos fire vårgytende arter: abbor (Perca fluviatilis), brasme (Abramis brama), gjedde (Esox lucius) og mort (Rutilus rutilus) i det tempererte elvedeltaøkosystemet Lågendeltaet i Norge. Deltaområdet munner ut i Norges største innsjø Mjøsa, som er regulert. Det var forventet at rovfiskene gjedde og abbor, ankom tidligere enn karpefiskene for å øke sjansene sine for å oppnå en størrelsesmessig fordel før byttedyrene deres (karpefiskene) klekkes. Studien brukte daglige fangstdata samlet inn i mai-juni ved hjelp av ruser i seks potensielle gyteområder med differensierte temperaturregimer. Fangstdataene ble analysert i lys av antatte viktige miljøvariabler: vannføring i Gudbrandsdalslågen, vannstand i Mjøsa og vanntemperatur. Et ytterligere mål var å studere veksten hos gjedde, abbor og mort. Resultatene viste at gjedde og abbor ankom før karpefiskene som forventet, men stimer med abbor vandret inn overlappende med mort. Sannsynligheten for gjeddeinnvandring økte med økende vannstand i Mjøsa. For abbor, brasme og mort antydet resultatene at fallende vannstand i Mjøsa økte sannsynligheten for innvandring til gyteplassene. De høyeste fangstene av disse tre artene kom etter vårflommen med synkende vannstand, noe som indikerte at en flom var nødvendig for å initiere gytevandringen. For mort var også fallende vannføring i elven Gudbrandsdalslågen en initierende faktor. Temperatur initierte migrasjonen for gjedde, abbor og brasme i modellene. For gjedde antydet resultatene at laveste observerte temperatur økte sannsynligheten for innvandring, noe som betyr i biologiske termer at gjedda ankom så snart det var vann i området. For brasme økte en vanntemperatur på rundt 11 °C, etter flommen, sannsynligheten for innvandring. Abbor viste en optimal sannsynlighet for innvandring ved 10,3 °C. Vekstkurvene viste stabil vekst for gjedde og en høy asymptotisk lengde. 34 % av gjeddeindividene var eldre enn 10 år, noe som indikerer lav høsting i området.

River delta areas are highly dynamic, and the use of such areas during the spawning period vary among spring-spawning fish species. Photoperiod and water temperature are key environmental drivers that prepare the fishes for the spawning, but how do these and other environmental factors act complementary in shaping the spawning, as well as the spawning migration for the fishes? This is a key question that needs to be addressed to understand and best manage the multi-stressed delta ecosystems in a changing world. This study looked at effects of environmental cues on initiating spawning migration in four spring-spawning species: the Eurasian perch (Perca fluviatilis), common bream (Abramis brama), the Nordic pike (Esox lucius) and roach (Rutilus rutilus) in the temperate river-delta ecosystem Lågendeltaet in Norway. The delta area empty into the regulated lake Mjøsa. It was anticipated that the predatory fishes pike and perch arrive earlier than the cyprinids, to enhance their chances of getting an advantage in size prior to the hatching of their prey (cyprinids). The study used daily catch data sampled during May- June using fyke nets in six potential spawning areas with differential temperature regimes. The catch data was analysed in the light of assumed key environmental variables: water discharge, water level in Mjøsa and water temperature. An additional objective was to study the growth for pike, perch and roach. The results showed that the pike and perch arrived prior to the cyprinid- species. The pike immigration probability increased by rising water levels in lake Mjøsa. For common bream, perch and roach, the results suggested that decreasing water-level in Mjøsa increased immigration probability to the spawning grounds. The highest catches of these three species were post-spring flood with decreasing water levels, indicating that a flood is required to initiate the spawning migration. For roach the decreasing water discharge in river Gudbrandsdalslågen was also an initiating predictor. Temperature initiated migration for pike, perch and common bream in the models. For pike, the results suggested that the lowest temperatures observed increased immigration probability, meaning in biological terms, that the pike arrived as soon as there was water in the area. For bream, a water temperature around 11 °C after flood, increased immigration probability. Perch showed an optimum immigration probability at 10.3 °C. The growth curves showed a stable growth for the pike and a high asymptotic length. 34 % of pike individuals was older than 10 years indicating a low harvest in the area.