Langtidseffekter av flatehogst på nedbrytning av strø

Abstract

På første halvdel av 1900-tallet i Norge, skjedde en omstilling fra plukkhogst og dimensjonshogst av gran (Picea abies), og over til bestandsskogbruk, bestående av flatehogst etterfulgt av planting med foredlet plantemateriale. Tidligere studier har funnet forskjellige økologiske effekter av flatehogst på kort sikt, men langtidseffekter av flatehogst på nedbrytning er det imidlertid forsket lite på. Denne studien er en del av forskningsprosjektet EcoForest, og undersøkte om det fantes forskjeller i nedbrytningshastighet av organisk materiale mellom tidligere flatehogd skog (produksjonsskog) og ikke-flatehogd (nær- naturskog) ved hjelp av et strøposeforsøk. Nedbrytning regnes i denne studien som masse- og nitrogentap fra blader og nåler fra henholdsvis blåbær (Vaccinium myrtillus) og gran. Forsøket inkluderte 10 par av tidligere flatehogd skog og ikke-flatehogd skog på 10 lokaliteter på Østlandet. For å studere påvirkning av forskjellig jordfauna, hadde strøposene to forskjellige maskestørrelser; stor maskestørrelse vs liten maskestørrelse. Halvparten av prøvene ble samlet inn etter 6 måneder mens andre halvdel ble samlet inn etter 12 måneder. Massetap og nitrogentap ble analysert for totalt 960 prøver av blåbærblader og grannåler.

Resultatene indikerer at skogtype alene, hverken påvirket massetap eller nitrogentap. Blåbærblader hadde høyere massetap enn grannåler etter 6 mnd, og det var en økning i nitrogenkonsentrasjon etter både 6 og 12 måneder. Grannåler hadde lavere massetap, og en økning i nitrogenkonsentrasjon etter 6 måneder, men et nitrogentap etter 12 måneder. Strøposene med stor maskestørrelse hadde større massetap enn liten maskestørrelse, noe som trolig skyldes effekter av forskjellig jordfauna, i tillegg til tap av fragmenter mellom maskene. Årsaken til de små eller fraværende forskjellene mellom skogtypene kan tyde på at sammensetningen av nedbrytersamfunnet og andre faktorer som påvirker nedbrytningshastigheten av blåbærblader og grannåler er relativt likt mellom skogtypene 60 til 70 år etter hogst.

In the middle of the 20th century, there was a transition in Norway from singletree cutting to clear-cutting of spruce (Picea abies) followed by planting. Earlier studies have found different short term ecological effects of clear-cutting, however there is limited research on the long- term effects on litter decomposition. This study is a part of the research project EcoForest, where managed forest is compared with near-nature forests, to see if there are differences in litter decomposition between the forest types through a litter-bag experiment. Decomposition in this study is considered as mass loss and nitrogen loss from leaves from bilberry (Vaccinium myrtillus) and needles from spruce. The experiment included 10 pairs of managed forest and near-nature forest on 10 locations in Østlandet (Norway). The litter bags had two different mask size to study the effects of different soil fauna. Half of the samples were collected after 6 months, and the other half after 12 months. Mass loss and nitrogen loss were analyzed on a total of 960 samples of leaves from bilberry and needles from spruce.

The results indicates that forest type neither have effects on mass loss or nitrogen loss. Leaves from bilberry had higher mass loss than needles from spruce after 6 months, and an also increase in the nitrogen contents for both 6 and 12 months. Needles from spruce however had a less mass loss, in addition to nitrogen increase after 6 months, but a nitrogen loss after 12 months. The large mask-size had higher mass loss than the small mask-size, something that probably due to effects of different soil fauna and loss of fragments trough the masks. The reason for the small and absent differences between the forest types indicates that the composition of the decomposer society and other factors who affect the decomposition of bilberry leaves and spruce needles, is relatively similar between the forest types after 60 to 70 years since the clear-cutting.