Visualisering av John og Tina Collett sitt parklandskap på Store Ullevål rundt 1800

Abstract

Dette er en masteroppgave som er skrevet av Trude Stabu og Vivel Skarvatun, som markerer slutten på deres 5-årige profesjonsstudium i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hensikten med oppgaven er å visualisere John og Tina Collett sitt parklandskap på Store Ullevål gård rundt 1800. Det eksisterende hageanlegget er betydelig forenklet i dag sammenlignet med lystgården og landskapsparkens storhetstid. Oppgaven legger frem en tolkning av hvordan parken kan ha sett ut.

Metoden går ut på å tolke et bredt spekter av historiske kilder. Fremstillingen kommer til uttrykk gjennom en utarbeidet tolkningsplan og 3D-modell, med begrunnelse for estetiske valg. Oppgaven omhandler opplevelsen av hagen, og vektlegger derfor en forenklet visuell helhet.

Første del av oppgaven tar for seg det eksisterende anlegget på Store Ullevål i dag. Dette fremhever hvor store deler av anlegget som er forsvunnet over de siste 200-årene. Store Ullevål sin historie gjennomgås, med vekt på John og Tina Collett sin rolle. Deretter beskrives hagekunsthistoriens strømninger i korte trekk, før tolkningen av anleggets storhetstid presenteres.

John og Tina Collett var eierne under Store Ullevål sin storhetstid. Gården var kjent for deres overdådige hageselskaper, som vekket interesse blant eliten både i innland og utland. Anlegget skal ha vært utsmykket med templer, lysthus, grotter, marmorbad, lindekirke og en fregatt med saluttkanoner. Ved samtlige stoppesteder kunne man få servert forfriskninger og underholdning som en del av dessertpromenaden under hageselskapene. Bruken av melankolsk musikk, kostymer og andre stemningsskapende effekter, var med på å styrke hagens mange opplevelseselementer. I tillegg var John med på å gjøre Store Ullevål gård til et ledende mønsterbruk, og delte sine jordbrukskunnskaper med besøkende.

Tolkningen utgjør hoveddelen av oppgaven, og resulterer i en utarbeidet tolkningsplan og en 3D-modell. Sammen gir de en god oversikt over anleggets organisering og opplevelsesmomenter. Tolkningen skal representere John og Tina Collett sin versjon av Store Ullevål gård, og kommunisere dette på en visuell og lettfattelig måte. Kunnskap om hagekunstens historie kommer følgelig til nytte når kildene fra anlegget er mangelfulle eller upresise, og støtter dermed oppunder estetiske valg. For å forstå hagens verdi og betydning, må man avslutningsvis se anlegget både med fortiden og nåtidens øyne.

This is a master's thesis authored by Trude Stabu and Vivel Skarvatun, representing the conclusion of their 5-year professional program in landscape architecture at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU).

The purpose of this thesis is to visualize the park landscape by John and Tina Collett at Store Ullevål, Oslo, around 1800. The existing garden has undergone significant simplification compared to the former grandeur of the park landscape. The interpretation shows how the park may have appeared during its prime.

The methodology involves interpreting a wide range of sources including historical maps, travel descriptions, paintings, photographs, and traces in the terrain. The representation will be conveyed through a developed interpretation plan and a 3D-model, with rationale provided for aesthetic choices. The thesis addresses the experience of the garden, thus emphasizing a simplified visual unity.

The first part of the thesis examines the current layout of Store Ullevål, highlighting the considerable portions of the complex that have disappeared over the past two centuries. The history of Store Ullevål is presented, with a focus on the role of John and Tina Collett. Subsequently, the trends in garden art history are briefly outlined.

John and Tina Collett were the owners during the prime of Store Ullevål. The farm was renowned for its lavish garden parties, which attracted interest from both domestic and international elites. The complex is said to have been adorned with temples, pavilions, grottos, marble bath, linden church, and a frigate with salute cannons. Refreshments and entertainment was presented during the dessert promenades throughout the whole garden. The use of melancholic music and other mood enhancing effects helped to strengthen the various experiential elements of the garden. Additionally, John played a significant role in making Store Ullevål a leading farm and shared his agricultural knowledge with its visitors.

The interpretation constitutes the main part of the thesis, resulting in an interpretation plan and a 3D-model. Together they provide a comprehensive overview of the organization of the facility and the garden experience. The interpretation aims to represent John and Tina Collett's version of Store Ullevål and communicate this in a visual and easily understandable manner. Knowledge of garden history is used when sources from the historical complex are lacking or imprecise, thereby supporting aesthetic choices. To grasp the value and significance of the garden, one must view the complex through the eyes of both the past and the present.