Nye boligkjøpsmodeller: Et svar på et behov et behov i det norske boligmarkedet

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan boligkjøpsmodeller kan skape flere boligeiere. Det har blitt lagt størst vekt på tiltak som bidrar til økt eierskap for de som befinner seg mellom det boligsosiale og det ordinære boligmarkedet. Hovedtiltakene som er forsket på er Deleie som gir kunder mulighet til å kjøpe bolig sammen med en tilbyder, og Leie-til-Eie som tilbyr kunder en leiekontrakt som legger til rette for boligkjøp innen fem år. Vi har også sett på politiske tiltak og prioriteringer som kan bidra til flere eierskap, herunder Startlån, Bustadmeldinga, høringsnotat for endring av burettslagslova og eierseksjonsloven og høringsnotat for endring av plan- og bygningsloven og kart- og planforskriften.

Hensikten med oppgaven er å se i hvilken grad Deleie og Leie-til-Eie skaper boligeiere. Et viktig moment er konsekvensen dersom kunden ikke forstår modellenes formål i sin helhet. Som følge av dette er sparing og kjøp av andeler grunnleggende for å forstå modellene.

Modellene er et svar på et behov som har oppstått i det norske boligmarkedet. Norge har lenge hatt en sterk eierlinje, og det er viktig at den beholdes slik at flere kan ta nytte av velferdsgodene som følger eierskapet. Problemstillingen vi har valgt er derfor: «I hvilken grad reduserer boligkjøpsmodeller økonomiske forskjeller og demokratiserer boligmarkedet?».

Fremgangsmåten for å finne svar på problemstillingen er beskrevet i kapittel 3 om metode. I forskningen er det brukt intervjuer og statistikk. Det ble intervjuet to aktører som tilbyr boligkjøpsmodeller, én interesseorganisasjon og én statlig aktør. Datamaterialet vi mottok var anonymiserte kontrakter. De to datasettene vi mottok inneholdt informasjon om kunders økonomiske og demografiske forhold, samt prosjektet kunden var tilknyttet til. Vi valgte å formulere fire forskningsspørsmål som kunne svare på problemstillingen i sin helhet. Funnene fra intervjuene ble videre delt inn i de fire overordnende forskningsspørsmålene i kapittel 4. Data vi har mottatt fra aktørene er både presentert og analysert i kapittel 4.5.

Analysen har flere inndelingspunkt, enn empirien i kapittel 4. Dette er for å tydeliggjøre flere aspekt. Fra aktørenes ståsted er boligkjøpsmodellene et svar på et behov i markedet. Behovet underbygges også av forbrukerinteressen som følger modellene. Boligkjøpsmodellene er en mulighet for utbyggere til å bidra med samfunnsansvar, samtidig som modellene øker salgsgraden på sikt. Tilbyder binder mye kapital, noe som kan være krevende for aktører som trenger likvidering for å kunne finansiere nye prosjekt.

Forbrukerne opplever en økt risiko av å ha flere parter inne i en langsiktig finansieringsprosess. Modellene vi har undersøkt tilbyr sparerådgivning og tiltak som fremmer kundens motivasjon til å kjøpe boligen. Uten denne støtten kan konsekvensen være at kunden ender opp i en dårligere posisjon, enn før de inngikk avtalen. Studien konkluderer med at boligkjøpsmodeller reduserer økonomiske forskjeller og demokratiserer boligmarkedet.

This master's thesis examines how housing purchase models provide more pathways to homeownership. It focuses primarily on measures that can be utilized by the target group situated between the social housing market and the regular housing market to become homeowners. The main measures investigated are Deleie, which allows customers to buy a property together with the provider, and Leie-til-Eie, which offers the customer a lease contract facilitating property purchase within a five-year timeframe. Additionally, we have investigated political measures and priorities that may contribute to increased homeownership, including Startlån, Bustadmeldinga and two consultation notes regarding changes in burettslagslova and eierseksjonsloven and plan- og bygningsloven and kart- og planforskriften.

The purpose of the thesis is to assess the extent to which Deleie and Leie-til-Eie schemes foster homeownership. An important aspect is the consequence if the customer does not fully understand the purpose of the model. Therefore, saving and purchasing shares are crucial aspects of understanding the models.

The models are a response to a need that has arisen in the Norwegian housing market. Norway has had a strong ownership tradition, and it is important to maintain it so that more people can benefit from the welfare benefits that come with ownership. Thus, the research question we have chosen is: "To what extent do housing purchase models reduce economic disparities and democratize the housing market?".

The methodology for addressing the research question is described in chapter 3. The research consisted of both interviews and statistics. Two actors offering housing purchase models, one interest organization, and one governmental entity were interviewed. The data we received consisted of anonymized contracts. The two datasets we received contained information about customers’ financial and demographic backgrounds, as well as the project the customer was associated with. We chose to formulate four research questions that could address the research question comprehensively. The structure of chapter 4 was therefore categorized according to the four research questions. Data received from the actors are both presented and analyzed in chapter 4.5.

The analysis in chapter 5 has several subheadings to clarify different aspects of our findings. From the actors’ perspective, housing purchase models are a response to a market need. The consumer interest accumulated in the models is a validation of a need in the market. These models provide an opportunity for developers to fulfill a societal responsibility while also contributing to more sales in the long run. Providers tie up a significant amount of capital, which can be challenging for actors´ needing capital for further projects.

Consumers face risks when involving multiple parties in a long-term financing process. The models we have investigated offer savings advice and measures that promote the customer's motivation to purchase the property. Without this support, the consequence may be that the customer ends up in a worse position than before entering into the agreement. The conclusion of the study is that housing purchase models reduce economic disparities and democratize the housing market.