Samarbeid rundt boligkjøpsmodeller

Abstract

Det har lenge vært et mål i Norge om at flest mulig skal kunne eie egen bolig. Norge er i dag forpliktet til å jobbe med å nå FNs bærekraftsmål, og det å få flere til å eie egen bolig vil være et skritt i riktig retning mot å nå noen av målene. Det finnes i dag en del samarbeid om sosial boligbygging. Det er derimot mindre samarbeid om boligkjøpsmodeller. Boligkjøpsmodeller har blitt mer utbredt de siste årene, og det er flere aktører som tilbyr disse modellene. Hensikten med oppgaven er å se på om boligutvikling med boligkjøpsmodeller kan bli mer effektivt med samarbeid mellom aktører.

I studien har vi brukt kvalitativ metode, og vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer med åtte informanter. Alle informantene jobber innen eiendomssektoren, og bruker ulike tiltak for å hjelpe flere inn på boligmarkedet.

Funnene viser at boligutvikling med boligkjøpsmodeller kan bli mer effektivt, men at det er forutsetninger som må være til stede. Disse forutsetningene er god kommunikasjon, kunnskap om forhandlinger, økt kunnskapsdeling og erfaringsoverføring mellom aktørene, samt bedre samarbeid rundt forvaltning av boligkjøpsmodeller.

Når det kommer til begrensningene som skapes av eierseksjonsloven og borettslagsloven, har et nettverk i kommunal- og distriktsdepartementet gjort det mulig for aktører å dele sin kunnskap slik at behovet for en lovendring blir mer synlig. Funnene viser videre at begrensningene som skapes av plan- og bygningsloven kan avhjelpes gjennom samarbeid ved at forvaltningsselskaper stiller sine modeller til disposisjon ovenfor utviklere.

Homeownership has for a long time been a political goal in Norway. Norway is committed achieving the UN’s sustainability goals, and homeownership can be a step in the right direction achieving some of these goals. While there is some cooperation between actors around affordable housing, there is less cooperation between the actors around alternative homeownership models. There are many different actors who offer alternative homeownership models. This study aims is to explore if cooperation between actors will increase the effectivity around housing development with alternative homeownership models.

The study uses a qualitative research method. We have conducted semi- structured interviews with eight informants. All of the informants work within the real estate sector and uses different strategies to increase homeownership opportunities for prospective home buyers.

The finds of the study shows that cooperation between actors will increase the effectivity around housing development with alternative homeownership models if certain prerequisites are present. The preconditions sums up to be communication, knowledge about mediation, transferring experience and knowledge between actors, and a better cooperation regarding the management of the alternative homeownership models.

Companies offering alternative homeownership models face legal limitations around laws regulating home ownership, in fact the ministry of Local Government and Regional Development has opened for actors to share their knowledge, and by that they are acknowledging the need for the change of law. Other findings shows that the legal limitations created by the current zoning laws can be alleviated by cooperation between developers and real estate management firms.