Levende vassdrag i bylandskapet - naturvennlig tilrettelegging for rekreasjon

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan man kan lage levende vassdrag i bylandskapet, som tar hensyn til både menneskets og naturens behov. Oppgaven ser på fem allerede åpne elve- og bekkestrekninger med ulike tilgjengelighetsutfordringer, slik at vi får et spekter av problemer med foreslåtte løsninger. Åpne elver og bekker med tilhørende elvestier har stort potensial som viktige rekreasjonsområder i bylandskapet. Samfunnet har snudd sitt verdisyn på vassdragene siden de ble brukt som kloakksystem på 1800-tallet, men som denne oppgaven viser blir bekkene og elvene fremdeles neglisjert flere steder. Tilgjengelighetsutfordringene langs Oslos elver og bekker i dag er privatisering, gjengroing, terrengutfordringer og annen negativ påvirkning som støy og forurensing. Dersom det i samfunnet generelt hadde blitt større enighet om at disse områdene har stor verdi, ville kanskje ikke disse situasjonene bli godtatt. I oppgaven gjøres det tiltak for å motvirke privatisering, gjengroing og annen negativ påvirkning. Terrengutfordringer handler ofte om at man stedvis mister relasjonen til elva. Oppgaven viser hvordan dette kan håndteres, for eksempel ved en bordgang på utsiden av terrenget eller ved utvidelse av elveløpet. Hva som er den beste løsningen, avhenger av stedets kvaliteter og utfordringer. Mennesker er mer aktive dersom de i nærmiljøet har tilgang på gode rekreasjonsområder. Blågrønne strukturer som knytter sammen kystlinjen og marka kan gi gode turmuligheter og målpunkter i byen som vil være til nytte for folkehelsen. En utfordring ved å tilgjengeliggjøre slike områder for mennesker er at dette kan gå på bekostning av områder som er viktige for biologisk mangfold. Vegetasjon nær elver og bekker er spesielt viktig. Denne vegetasjonen kalles kantvegetasjon, og fungerer som habitat, ferdselsårer og buffer for plante- og dyrelivet i og ved vassdrag. Kantvegetasjonen hindrer også erosjon og fordrøyer overflateavrenning, som dermed kan redusere forurensning til elvene og bekkene, samt fungere som flomdempende element. Hensynet til natur og menneske er en konstant avveining gjennom oppgaven for å vurdere hvordan man best kan tilrettelegge for mennesker på en naturvennlig måte. Elve- og bekkestrekningene i denne oppgaven, ligger alle innenfor byggesonen i Oslo og er dermed det man kaller bynær natur. Oppgaven anbefaler at det tilrettelegges for mennesker slike områder for å sikre aktivitet, ferdsel og opphold, men at det bør gjøres på naturens premisser. Et annet aspekt ved naturvennlig tilrettelegging handler om å informere folk, slik at de som ferdes i området blir klar over de verdifulle naturkvalitetene. Man vil på denne måten øke bevisstheten rundt naturvern og vise hva blågrønne områder kan by på. Dette kan igjen føre til mer politisk vilje til å få tilrettelagt flere strekninger og få gjennomført flere bekkeåpningsprosjekter.

This master’s thesis demonstrates how to create projects aimed at revitalizing waterways in urban landscapes, taking into account requirements from both humans and the environment. The thesis examines the banks of five already open waterways with various accessibility challenges, providing a range of problems with suggested solutions. Open rivers and streams with accompanying riverside paths have great potential as significant recreational areas in urban landscapes. Society’s perception of waterways has changed since they were used as sewage systems in the 19th century, but as this thesis demonstrates, streams and rivers are still neglected in many places. Accessibility challenges along Oslo’s rivers today include privatization, overgrowth, terrain challenges, and other negative impacts such as noise and pollution. If there was consensus in society about the significant value of these areas, perhaps these situations would not have been accepted. The thesis proposes measures to counteract privatization, overgrowth, and other negative influences. Terrain challenges often involve losing the connection to the river in certain places. The thesis demonstrates how this can be addressed, for example, by constructing a boardwalk outside the terrain or by expanding the river. The best solution depends on the qualities and challenges of the location. People are more active when they have access to good recreational areas in their local environment. Blue-green structures linking the Oslo fjord and the forest area north of the city would provide excellent hiking opportunities and destinations in the city that would benefit public health. A challenge in making such areas accessible to people, is that it may come at the expense of areas that are crucial for biodiversity. Vegetation near rivers and streams is particularly important. This vegetation, called riparian vegetation, serves as vital habitats, corridors, and buffers for plant and animal life in and around waterways. Riparian vegetation also prevents erosion and delays surface runoff, thereby reducing pollution into rivers and streams and acting as flood mitigation. Balancing the requirements from humans and the environment is a constant consideration throughout the thesis to determine how to best accommodate people in a nature-friendly manner. The areas used in this thesis are all within the urban development zone of Oslo, and are categorized as urban nature. The thesis recommends that these areas should be developed to ensure activity, hiking opportunities, and good places to rest, but it should be facilitated at the terms of nature. Another aspect of nature-friendly development is to inform people so that they become aware of the valuable natur qualities. This can increase awareness of nature conservation and demonstrate what blue-green areas have to offer. This may lead to more political will to develop more areas for recreation and implement