Fra grå til grønne flater i skolegården: Anbefalinger for å minimere bruk av kunstige dekker og harde flater med utgangspunkt i barns behov

Abstract

Barn tilbringer en stor del av oppvekstårene i skolegården. Skolegården har en viktig rolle fordi den skal legge til rette for lek og læring, fremme helse og trivsel og være en arena som er tilgjengelig for alle. I dag viser analyser at mange skolegårder i Norge består av mer kunstige dekker og harde flater enn grønne dekker, og at de kunstige dekkene kan være helseskadelige. Litteraturen viser også at de kunstige dekkene og harde flatene tilbyr færre muligheter i omgivelsene. Dette har ført til at vi i denne masteroppgaven har utforsket hvordan landskapsarkitekten kan utforme skolegårder som i mindre grad består av kunstige dekker og harde flater med utgangspunkt i barns behov.

Litteraturgjennomgangen viser at barn har en rekke ulike behov, og for at disse skal kunne dekkes i utformingen er det vesentlig at skolegårdene består av vegetasjon og naturlige elementer. Derfor er det et problem at skolegårder siden 1950-tallet har utviklet seg i en retning med en større andel harde flater og kunstige dekker, ettersom dette ikke dekker barns behov i tilstrekkelig grad.

Vi har utviklet en behovstabell for å vise barns behov, samt utviklet prinsipper for universell utforming og for vegetasjon og naturlige materialer. Videre har vi benyttet dette i tre skisseprosjekter på skoler med omfattende bruk av kunstige dekker og harde flater i Oslo og Asker. Dette har vi gjort for å teste hvordan landskapsarkitekten kan utforme skolegårder som imøtekommer barna ved å tilby en rekke muligheter. Funnene viser at for å minimere bruken av disse dekkene er det avgjørende at landskapsarkitekten utformer skolegården etter barns behov og benytter dette i en helhetlig tilnærming ved utforming av skolegårder.

Children spend a large portion of their childhood years in the schoolyard. The schoolyard plays an important role in facilitating play and learning, promoting health and well-being, and being an arena that is accessible to all. Today, analyses show that many schoolyards in Norway consist of more unitary surfaces and hard surfaces than green surfaces, and that the unitary surfaces can pose a health risk. Literature also shows that unitary surfaces and hard surfaces offer fewer affordances. In this thesis, we explore how the landscape architect can design schoolyards with less unitary surfaces and hard surfaces based on children’s needs.

The literature review shows that children have various needs. To accommodate these in the design, it is essential that schoolyards consist of vegetation and natural elements. Hence it is a problem that school playgrounds since the 1950s have developed in a direction with a greater proportion of hard surfaces and unitary surfaces, since this does not meet children’s needs to a sufficient degree.

We have developed a table of children’s needs, as well as principles for universal design and principles for vegetation and natural materials. We then applied this to three different sketch projects at schools with an extensive use of unitary surfaces and hard surfaces in Oslo and Asker. We did this to test how the landscape architect can design schoolyards that accommodate children’s needs by offering a range of affordances. We find that to minimize the use of these surfaces, it is crucial that the landscape architect designs the schoolyard according to children’s needs and uses this in a holistic approach when designing schoolyards.