| dc.description.abstract | Å leve med psykiske lidelser kan utvikle seg til å bli en stor belastning i hverdagen til mennesker, i tillegg kan det ha en påvirkning på nære relasjoner rundt dem. Belastningen som blir opplevd av lidelsenes symptomer er ofte med å påvirke den daglige funksjonen, gjøremål og sosial deltakelse. Videre kan gjøre det være utfordrende å fullføre skolegang og delta i arbeidslivet. Prosentandelen av de som blir rammet av psykiske lidelser er økende, og derfor blir det viktig å tilrettelegge behandling og rehabilitering som kan forebygge dette. Aktivitetstilbud og fritidsaktiviteter i nærmiljøet kan være et eksempel på en slik form for forebygging.
Formålet med denne masteroppgaven er å se på hvordan alle typer fritidsaktiviteter kan påvirke livene til deltakere med psykiske lidelser. I denne masterstudien er det brukt kvalitativ metode, da i form av individuelle semistrukturerte intervjuer av deltakerne i et kommunalt fritidstilbud. Dette har blitt benyttet for å besvare problemstillingen. Datamaterialet som ble innhentet ble analysert i lys av Malterud (2017) sin systematiske tekstkondensering. Resultatene far oppgaven ble drøftet i forhold til teoretiske perspektiver, tidligere forskning og litteratur innenfor tematikken.
I løpet av analysen fant jeg ut at deltakerne i det undersøkte kommunale aktivitetstilbudet satte pris på den frihetsfølelsen de opplevde ved å delta. Informantene delte at det å være sosial gjennom aktivitetene ga dem en opplevelse av glede. Innenfor det sosiale aspektet opplevde noen av deltakerne at aldersforskjeller og kjønnssammensetningen, mellom dem og andre deltakere litt ubehagelig. Deltakerne satte pris på den veiledningen og oppmuntringen de fikk av trenere og ledere. Det som motiverte deltakerne til å bli i sine aktiviteter var deres fremgang og progresjon i aktivitetene. Den progresjonen de fikk i sine aktiviteter var med på å motivere dem til å gjøre endringer i andre områder i livet. Funnene i studien forteller at det sosiale har en påvirkning på opplevelsene til personene som deltok i de tilrettelagte aktivitetene. Deltakerne følte at overgangen fra nybegynner til å bli mentor eller trener for andre ga dem en ny motivasjon innenfor aktivitetene. Denne overgangen representerte en identitetsendring for informantene, som bidro til ytterligere motivasjon, utvikling og mestring. Da deltakerne innså at de gjorde aktivitetene for seg selv og ingen andre, ledet dette til en følelse av selvrealisering. Deltakerne fikk oppleve flere positive assosiasjoner, følelser av glede og en god utvikling gjennom deltakelse i sine tilrettelagte aktiviteter. | |
