Endringer i elevers inntak av energidrikk og brus i videregående skoler i Viken fylke fra 2021 til 2023 – og sosiodemografiske forskjeller

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn: Bruken av energidrikk har økt veldig de siste årene, noe som er bekymringsverdig for helsen til ungdommene siden det er den gruppa som drikker mest energidrikk. Energidrikk inneholder koffein, og tålegrensen for koffein er lavere hos ungdom enn hos voksne. Negative helseeffekter som søvnproblemer, uro, angst, nervøsitet, hjerteklapp og koffeinforgiftning kan forekomme. I tillegg drikkes det mye brus. Sukkerinntaket hos ungdom er høyt, og mye av det kommer fra brus og energidrikk som er med på å øke overvekt blant unge. Dette er en folkehelseutfordring i Norge. Skolen er en arena man når alle ungdommer, og ungdommene må få kunnskap om de negative helseeffektene ved bruk av energidrikk og brus.

Hensikt: Hensikten med undersøkelsen er å se om det var endringer i elevers inntak av energidrikk og brus i videregående skoler i Viken fra 2021 til 2023, og om det var sosiodemografiske forskjeller.

Metode: Det ble brukt kvantitativ metode og designet er tverrsnittstudie. Data ble innhentet ved hjelp av spørreundersøkelsen som først ble gjort 2021 og repetert i 2023. Utvalget bestod av 18472 elever, hvorav 9480 svarte i 2021 og 8992 svarte i 2023. Disse kom fra 29 videregående skoler i Viken. De sosiodemografiske variablene som ble undersøkt var kjønn, studieprogram og foreldrenes utdanningsnivå. Elevene svarte på antall dager de drakk energidrikk og brus i skoletiden, og tallene ble gjort om til gjennomsnittstall. Analysene ble gjort med mixed model.

Resultater: Analysen viste at det ble drukket 0,16 dager mindre i skoletiden i 2021 enn i 2023, men det var ingen signifikant endring på brus. Analysen viste også at jenter drikker energidrikk 0,20 dager og brus 0,06 dager mindre enn gutter, yrkesfagelever drikker energidrikk 0,23 dager og brus 0,24 dager mer enn elever som tar studieforberedende og elever med foreldre med lavt utdanningsnivå drikker energidrikk 0,08 dager og brus 0,06 dager mer enn elever med høyt utdanna foreldre. Jenter drakk energidrikk 0,21 dager mindre i skoletiden i 2021 enn i 2023, mens guttene drakk 0,10 dager mindre i 2021 enn i 2023. Andelen elever som drikker energidrikk økte fra 2021 til 2023.

Konklusjon: Energidrikkinntaket blant elevene i skoletiden har økt fra 2021 til 2023, mens det var ingen signifikant endring på brus når vi så på tid. Gutter har større inntak av energidrikk og brus enn jenter, men inntaket i energidrikk hos jenter har økt mest. Elever som går yrkesfag og elever som har foreldre med lav utdanning drikker mer brus og energidrikk enn de som går studieforberedende og de som har foreldre med høyere utdanning.

Det kan tyde på at det er behov for tiltak for å redusere energidrikkbruk blant ungdom på grunn av risikoen for negative helseeffekter som følge av energidrikkinntak.

Nøkkelord: energidrikk, brus, ungdom, videregående skole, helsefremming

ABSTRACT

Background: The use of energy drinks has increased greatly in recent years. This is cause of concern regarding the health of young people, since they are the group that drinks the most energy drinks. Energy drinks contain caffeine, and the limit of tolerance for caffeine is lower in young people than in adults. Negative health effects such as sleep disorders, restlessness, anxiety, nervousness, palpitations, and caffeine poisoning can occur. In addition, a lot of soft drinks are consumed too. The intake of sugar among young people is high, and much of it comes from energy- and soft drinks, which contribute to increasing obesity in this population group. This is a public health challenge in Norway. School is an arena where young people are reached, and can gain knowledge about the negative health effects due to the consumption of energy- and soft drinks.

Objectives: The purpose of the survey was to assess any changes in upper secondary school students' consumption of energy- and soft drinks in Viken county between 2021 and 2023, and if there were socio-demographic differences.

Method: For this study a quantitative approach was used with a cross-sectional design. Data was obtained from a study conducted in 2021, and then repeated in 2023. The sample consisted of 18472 students from 29 high schools in Viken county, of which 9480 responded in 2021 and 8992 in 2023. The socio-demographic variables examined were gender, study program and parents’ level of education. The students answered on the number of days drinking energy- and soft drinks during school hours, and these numbers were converted to average numbers. The analyses were done with a mixed model.

Results: The analysis showed that the consumption of energy drinks was 0.16 fewer days in 2021 than in 2023. There was no significant change in the consumption of soft drinks. The analysis also showed that girls consumed less energy- and soft drinks than boys, with 0.20 and 0.06 fewer days respectively. Vocational students consumed energy- and soft drinks 0,23 and 0,24 days more than students in university preparatory courses, students with parents with lower level of education 0.08 and 0.06 days more often than students with parents with higher level of education. Girls consumed energy drinks 0.21 and boys 0.10 days less in 2021 than in 2023. The proportions of students who consumed energy drinks increased from 2021 to 2023.

Conclusion: The consumption of energy drinks among students during school hours has increased, while there was no significant change in the consumption of soft drinks between the time of the surveys. Boys have higher consumption of energy- and soft drinks than girls, but the increase in consumption of energy drinks has been greater among girls. Students who attend vocational subjects and student with parents with lower level of education consumes more energy- and soft drinks than students who attend university preparatory courses and those with parent with higher level of education. This may indicate that there is a need for measures to reduce the consumption of energy drinks among young people due to the risk of negative health effects because of intake of energy drinks.

Keywords: energy drink, soft drink, youth, high school, upper secondary school, health promotion