Nærmiljø og kroppslig lek: En komparativ casestudie av nærmiljøet til kommunale barnehager i Bydel Bjerke

Abstract

Bakgrunn: Inaktivitet er forbundet med helseutfordringer, og studier viser at mange barnehagebarn ikke innfrir anbefalingene når det gjelder fysisk aktivitet. Over 97% av 3-5 åringene i Norge har barnehageplass. Barnehagen er en av de første læringsarenaene disse barna møter i livet, og derfor har barnehagen store muligheter for å drive helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid. Gjennom rammeplanen har barnehagen et mandat om at det skal legges til rette for kroppslig lek både i og utenfor barnehagen, fordi gode vaner og bevegelsesglede skapes i ung alder. Det er derfor viktig at det finnes tilgjengelige områder som er egnet for kroppslig lek i nærmiljøet.

Problemstilling: Er nærmiljøet til et utvalg av de kommunale barnehagene i Bydel Bjerke egnet for kroppslig lek?

Metode: Denne masteroppgaven er en komparativ casestudie av seks barnehager i Bydel Bjerke. De utvalgte barnehagene ble rangert fra 1-6 hvor 6 har mest rural beliggenhet. Datainnsamlingen er kvantitativ ved bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS). Hovedverktøyet er QGIS og det ble gjennomført sirkulær buffer på 200m fra barnehagens eiendomsgrense. For at et område skulle bli inkludert måtte det være minimum 2500m2 og for å imøtekomme anbefalingene fra Miljødirektoratet måtte nærmiljøet totalt inneholde minimum 5000m2. For å se på egnethet for kroppslig lek ble de inkluderte områdene analysert ut fra en modifisert affordance taksonomi bestående av 6 kategorier.

Resultat: De inkluderte barnehagene hadde tilgjengelig areal fra 6 754m2- 60 703m2. Barnehagene hadde fra 1-3 tilgjengelige områder i sitt nærmiljø, og nærmiljøene inneholdt 3-6 kategorier i den modifiserte affordance taksonomien. Resultatene viste at barnehagene hadde fra 0m2- 47 025m2 med tilgjengelig grønnstruktur. Det ses også av resultatene at mer tilgjengelig areal gjør nærmiljøet bedre egnet for kroppslig lek, men det ses ingen sammenheng med urban til rural beliggenhet, selv om minst egnet er mest urban barnehage og best egnet er mest rural barnehage.

Konklusjon: Alle de inkluderte barnehagene i denne masteroppgaven har stort nok areal i sitt nærmiljø for kroppslig lek, men det er noe mer varierende hvor egnet dette arealet faktisk er for kroppslig lek. Barnehagen med mest rural beliggenhet har størst tilgjengelig areal og har det nærmiljøet som er best egent for kroppslig lek. Motsatt har mest urban barnehage minst areal og det nærmiljøet som er minst egnet for kroppslig lek.

Background: Inactivity is associated with health challenges, and studies show that many kindergarten children do not meet the recommendations for physical activity. More than 97% of 3-5 year olds in Norway attend kindergarten. Since kindergarten is one of the first learning arenas children encounter in their lives, the kindergarten has a great opportunity to promote good health and play a preventative role for the children. Good habits and the joy of movement are created at a young age, and the framework plan for the kindergartens requires to facilitate physical activity play both inside and outside the kindergarten. Then it is important that the local environment is suitable for physical activity play.

Topic: Is the local environment of a selection of the municipal kindergartens in Bydel Bjerke suitable for physical activity play?

Method: This thesis is a comparative case study of six kindergartens in Bydel Bjerke. The selected kindergartens were ranked from 1-6 where 6 is the most rural location. The data collection is quantitative using geographic information systems (GIS). The main tool is QGIS and a circular buffer of 200m from the kindergartens property boundary was implemented. To be included, the accessible areas had to be at least 2500m2, and to fulfill the recommendations of the Norwegian Environment Agency, the total area of all available areas had to be at least 5000m2. To look at suitability for physical activity play, the included areas were analysed based on a modified affordance taxonomy consisting of 6 categories.

Results: The included kindergartens had available area ranging from 6,754m2 to 60,703m2. Every kindergartens had 1-3 accessible areas in their local environment, which contained 3-6 categories in the modified affordance taxonomy. The kindergartens had from 0m2 to 47 025m2 of accessible green structure. The results show that more accessible area makes the local environment more suitable for physical activity play. In this study more rural kindergarten doesn`t necessary indicate more accessible area and more suitable for physical activity play, although the least suitable is the most urban kindergarten, and the most suitable is the most rural kindergarten.

Conclusion: All the kindergartens included in this thesis have sufficient area in their local environment for physical activity play, but it is variable how suitable this area actually is for physical activity play. The kindergarten with the most rural location has the largest available area, and is also best suited for physical activity play. The most urban kindergarten, on the other hand, has the least area and is least suitable for physical activity play.