"Jeg synger i vei, jeg" - Personer med demens sine erfaringer med deltakelse i kor

Abstract

Bakgrunn: Demens er et raskt voksende folkehelseproblem, og det er behov for økt oppmerksomhet rundt forebygging og behandling av personer med demens. Det finnes ingen effektiv medisinsk behandling av demens, men heldigvis tilbys det gode tjenester og tiltak som kan gi personer med demens et bedre liv og økt livskvalitet. Sang- og musikkbaserte tiltak nevnes som et eksempel på psykososiale aktiviteter som er sterkt anbefalt for personer med demens. Slike tiltak kan eksempelvis være allsang, kordeltakelse eller individualisert musikk.

Formål: Selv om sang- og musikkaktiviteter har lang fartstid i demensomsorgen, er det nå en økende interesse for spesielt demenskor. I norsk sammenheng finnes det få kvalitative studier om personer med demens sine egne erfaringer om å delta i et slik kor. Formålet er derfor å undersøke hvordan personer med demens erfarer å delta i kor.

Metode: I studien er det brukt kvalitativ metode, hvor det er gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer med seks personer med demens. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Braun og Clarkes (2022) Reflexive Thematic Analysis. Funnene ble diskutert opp mot teoretiske perspektiver, litteratur og tidligere forskning.

Resultat: Funnene fra analyseprosessen resulterte i tre hovedtemaer, som igjen består av flere subtemaer. De tre hovedtemaene er: Sangglede, En viktig sosial møteplass og Tilrettelegging.

Oppsummering: Det kommer tydelig frem i funnene at deltakerne erfarer kordeltakelsen som en positiv aktivitet. Deltakerne beskriver at de gleder seg til koret og at det er en viktig hendelse i hverdagen. Særlig betydningsfullt oppleves det å komme seg ut av huset og at kordeltakelsen motvirker følelsen av ensomhet. Deltakerne er opptatt av felleskapet som dannes i koret, og til tross for at det ikke er etablert noen nære bekjentskap blant deltakerne, så opplever de koret som en viktig sosial møteplass. Det er enighet blant deltakerne om at koret er et godt tilrettelagt tilbud med dyktige korledere, ingen høye ferdighetskrav, tilpasset sangrepertoar og et godt tilbud med organisert transport.

Background: Dementia is a rapidly growing public health problem, and there is a need for increased attention to the prevention and treatment of people with dementia. There is no effective medical treatment for dementia, but fortunately there are good services and activities that can improve the lives and quality of life of people with dementia. Song- and music-based interventions are mentioned as examples of psychosocial activities that are highly recommended for people with dementia. Such interventions can include group singing, choir, or personalized music.

Purpose: Although singing and musical activities have been utilized in dementia care for a long time, there is now a growing interest, particularly in dementia choirs. In the Norwegian context, there are few qualitative studies on the experiences of people with dementia participating in choir. The aim of this study was to explore how people with dementia experience participating in a choir.

Method: In this study, a qualitative method was used, where individual semi-structured interviews were conducted with six individuals with dementia. The data was analyzed using Braun and Clarks (2022), Reflexive Thematic Analysis. The findings were discussed in relation of theoretical perspectives, literature, and previous research.

Result: The findings from the analysis process resulted in three main themes, each consisting of several subthemes. The three main themes are: Joy of singing, An important social meeting place, and Facilitation.

Summary: The findings clearly indicate that the participants experience the choir participation as a positive activity. The participants are looking forward to the choir and consider it an important event in their daily lives. Particularly significant is the opportunity to get out of the house and how choir participation counters feelings of loneliness. Participants value the sense of community formed within choir, and despite the fact that no close acquaintances have been established among the participants, they experience the choir as an important social meeting place. The consensus among participants is that the choir is a well-organized program with skilled choir leaders, no high skill requirements, an adaptable song repertoire, and a good offer of organized transportation.