| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kvinnehelse har fått økende oppmerksomhet og blitt et viktig tema i norske medier. Den 2. mars i fjor la Kvinnehelseutvalget frem sin utredning (NOU) om kvinners helse i Norge, hvilket ytterligere har aktualisert temaet. Til tross for den økte oppmerksomheten, er kunnskapsgrunnlaget om kvinners helse fremdeles begrenset. Media har en sentral rolle i å tilgjengeliggjøre informasjon for å engasjere allmennheten i offentlige debatter. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan media kommuniserer kvinnehelse.
Formål: Formålet til denne studien er å undersøke hvordan kvinnehelse, som historisk har vært et tabubelagt og lite belyst tema, kommuniseres i norske redaktørstyrte medier.
Metode: I denne studien benyttes kritisk diskursanalyse (CDA) for å undersøke hvordan kvinnehelse kommuniseres i norske medier. Studien fokuserer primært på en systematisk analyse av tekster fra VG og NRK, gjennom spørsmål om definisjon av kvinnehelse, fremhevede problemer, foreslåtte løsninger og uttrykte identiteter og roller. Dataene er samlet fra deres temasider om kvinnehelse, og omfatter artikler publisert etter lanseringen av NOUen den 2. mars 2023. Totalt ble 27 artikler valgt ut for analyse.
Resultater: Studien identifiserte fem overordnede temaer: behov for bedre helsetilbud, mangel på kunnskap, skam, innskrenkede rettigheter, og kvinnehelse blir ikke prioritert. Det ble også identifisert fire forskjellige roller: offer, ekspert, ansvarlig og støttespiller.
Funnene viser at ansvaret for kvinnehelse ofte blir plassert på individnivå. Samtidig peker flere artikler på at helsemyndigheter og politiske beslutningstakere, må ta større ansvar på systemnivå for å forbedre kvinnehelsetilbudet.
Konklusjon: Studien viser at kvinnehelse er satt på dagsorden, og peker på urettferdighet kvinner utsettes for i en helsesammenheng. Samtidig har mediene begrenset fokus på løsninger på slike urettferdigheter. Dette er viktig for å redusere sosiale helseforskjeller og forbedre folkehelsen, i tråd med folkehelseloven og FNs bærekraftsmål. Media kan øke bevisstheten om kvinnehelse og positivt påvirke politiske beslutninger. Økt forskning er nødvendig for å fylle kunnskapshull og støtte bedre helsepolitikk og praksis. | |
