| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Unge voksne er den aldersgruppen som rapporterer å ha dårligst livskvalitet i Norge, og det er en større andel av dem som bor alene som rapporterer å ha lav livskvalitet. Boligen er en sentral del av livet som kan gi trygghet, privatliv, nabolag og status. Gjennom koronapandemien var det flere sosiale restriksjoner for å dempe smittetrykket inkludert det å måtte holde seg mer hjemme. For unge voksne aleneboende, som kan ha blitt mer isolerte, kan dette ha påvirket livskvaliteten negativt. Det er derfor interessant å utforske hvordan unge voksne aleneboende har opplevd sin livskvalitet i denne perioden og hvordan livskvalitet har hatt sammenheng med boligkvaliteter og nærmiljøfaktorer.
Formål: Studiens formål er å se på hvordan nivået av livskvalitet har utviklet seg gjennom pandemien blant unge voksne aleneboende, og samtidig utforske sammenhengen boligkvalitet og nærmiljøfaktorer har hatt for livskvaliteten blant unge aleneboende under pandemien
Metode: Studien er en kvantitativ repetert tverrsnittstudie som bruker data fra Livskvalitetsundersøkelsen for årene 2020, 2021 og 2022. Deskriptive analyser er benyttet for å se på nivået av livskvaliteten blant unge voksne aleneboende. For å se sammenhengen mellom boligkvaliteter og nærmiljøfaktorer og livskvalitet er det gjennomført multippel lineær regresjon med affektiv og kognitiv livskvalitet som avhengige variabler.
Resultat: De deskriptive analysene tyder på at både den affektive og kognitive livskvaliteten har gått ned fra 2020 til 2022. Det er også en synkende trend for fornøydhet med bolig, opplevd trygghet i nærmiljøet og tilhørighet til stedet man bor. Regresjonsanalysene viser en signifikant sammenheng mellom fornøydhet med bolig og både affektiv og kognitiv livskvalitet. Opplevd trygghet i nærmiljøet og tilhørighet til stedet man bor har også en signifikant sammenheng med livskvalitet, og det kan se ut som at de har en større betydning for livskvaliteten for hvert år.
Konklusjon: Blant boligfaktorene som ble undersøkt i denne studien var fornøydhet med boligen den viktigste for livskvaliteten. Dette gjelder for alle de tre utvalgene, og spesielt for den kognitive livskvaliteten. Det kan se ut som at boligtilfredsheten er litt viktigere i 2021, ett år etter koronapandemien startet. Trygghet i nærmiljøet og tilhørighet til stedet har en signifikant sammenheng med livskvalitet, og sammenhengen blir sterkere for hvert år. Samtidig er det stadig færre som opplever trygghet og tilhørighet til nærområdet. Dette synliggjør viktigheten av å utvikle boliger og nærområder som unge voksne aleneboende kan trives med, oppleve trygghet i og ha tilhørighet til. Det er behov for videre forskning på hvilke kvaliteter ved bolig som påvirker livskvaliteten til unge voksne. | |
