Klimastyring i mellomstore kommuner - En komparativ casestudie av Voss og Hammerfest kommune

Abstract

Kommunene har fått en stadig viktigere rolle i kampen mot klimaendringer gjennom internasjonale og nasjonale klimapolitiske avtaler. Selv om kommunene anerkjennes som sentrale aktører i omstillingen til et lavutslippssamfunn, er integreringen av klimahensyn i kommunal planlegging varierende. Hvis Norge ikke lykkes med å omstille kommunene, vil det være vanskelig å nå målet om et lavutslippssamfunn.

Denne studien benytter en komparativ casestudie av Voss og Hammerfest kommune for å utforske integreringen av klimahensyn i planlegging og virksomheter. Ved å analysere kommunale planer, og intervjue sentrale informanter i kommunene, har jeg med utgangspunkt i Alber og Kern (2009) sitt rammeverk for klimastyring forsøkt å svare på problemstillingen: Hvordan integreres klimahensyn i kommunale planer og virksomhet? Integrasjon er operasjonalisert gjennom fire forskningsspørsmål. Jeg har definert at klimahensyn er integrert når A) klimaplanens prinsipper er integrert i samfunnsdelen og arealdelen og disse planene er harmonisert, B) klimaplanens tiltak reflekteres i kommunenes budsjett, C) klimaplanlegging er en del av kommunens organisering og interne samarbeid, og D) det er eierskap til klimaarbeidet i organisasjonen.

Samlet sett viser forskningsfunnene av Voss har en mer omfattende tilnærming til klimaplanlegging. Funnene viser i en sterkere vektlegging av bruk av ulike styringsverktøy og en mer helhetlig integrasjon av klimahensyn i plansystemet. Gjennom lokal kontekst, institusjonalisering og et bredt engasjement fra hele kommuneorganisasjonen viser Voss kommune et forpliktende engasjement i klimaplanlegging. Imidlertid viser funnene at Hammerfest kommune ikke utnytter alle kategoriene i klimastyring fullt ut, og dermed indikerer det et potensial for forbedring.

Municipalities have acquired an increasingly significant role in the fight against climate change through international and national climate policy agreements. Despite being recognized as key actors in the transition to a low-carbon society, the integration of climate considerations in urban planning varies. If Norway fails to adapt municipalities successfully, achieving the goal of a low-carbon society will be challenging.

This study utilizes a comparative case study of Voss and Hammerfest municipalities to explore the integration of climate considerations in planning and operations. By analyzing municipal plans and interviewing key informants in the municipalities, I have attempted to address the research question based on Alber and Kern's (2009) framework for climate governance: How are climate considerations integrated into municipal plans and operations? Integration is operationalized through four research questions. I have defined climate considerations as integrated when A) the principles of the climate plan are integrated into the municipal master plan of the social and land-use elements, and these plans are harmonized, B) the measures outlined in the climate plan are reflected in the municipalities' budgets, C) climate planning is part of the municipality's organization and internal collaboration, and D) there is ownership of climate work within the organization.

Overall, the research findings indicate that Voss has a more comprehensive approach to climate planning. The findings highlight a stronger emphasis on the use of various governance tools and a more holistic integration of climate considerations into the planning system. Through local context, institutionalization, and broad engagement from the entire municipal organization, Voss municipality demonstrates a committed engagement in climate planning. However, the findings suggest that Hammerfest municipality does not fully exploit all categories of climate governance, indicating potential for improvement.