Erfaringer fra samarbeid: En sosial entreprenør og to kommuner

Abstract

Bakgrunn: I Norge har kommunen det største ansvaret for velferdstjenester og folkehelsearbeid. I dagens situasjon opplever mange kommuner et økende press på å levere velferdstjenester av høy kvalitet, samtidig som de økonomiske rammene strammes inn. Samtidig tar sosiale entreprenører tak i samfunnsutfordringer, som sosial ulikhet, på nye måter gjennom sosialt entreprenørskap. Dette skaper nye måter for å håndtere folkehelseutfordringer mer effektivt og målrettet. Samarbeidet mellom sosiale entreprenører og kommuner blir sett på som en viktig måte å håndtere disse utfordringene på.

Formål: Formålet med masterstudien var å skape innsikt og forståelse rundt hvordan samarbeid mellom sosiale entreprenører og kommuner angående folkehelsetiltak erfares. Studien fokuserte derfor på Folkelig, en sosial entreprenør som jobber med folkehelsetiltak, sine samarbeid med to kommuner.

Metode: Kvalitativ metode med semistrukturerte intervju ble brukt i datainnsamlingen. Utvalget bestod av syv informanter, hvorav fire var kommuneansatte, en var sosial entreprenør og to var lokale politikere. Tre intervju ble gjennomført ansikt-til-ansikt, mens fire ble gjennomført digitalt. Intervjuene ble tatt opp på diktafon-appen til UiO, og deretter transkribert. Systematisk tekstkondensering ble brukt for å analysere dataene.

Resultat: Analyseprosessen avdekket tre hovedtema: kommunens rammer, sosiale entreprenørers bidrag, og kontinuerlige påvirkningsfaktorer. En god relasjon og finansiering ble pekt ut som kontinuerlige påvirkningsfaktorer som bidrar til å fremme og hemme samarbeidet. Samtidig erfarte informantene at kommunens administrative og politiske styring, og forankring spiller en nøkkelrolle, og var avgjørende for samarbeidets forutsigbarhet og stabilitet. Resultatene viste også at sosiale entreprenører utvider kommunens kapasitet til å møte folkehelseutfordringer gjennom innovative, treffsikre og bærekraftige løsninger. De bidrar også med å fylle en ny rolle i kommunen med spisskompetanse og stor fleksibilitet.

Konklusjon: Denne masteroppgaven viser at samarbeidet mellom sosiale entreprenører og kommuner påvirkes av både interne og eksterne faktorer. Mens kommunens rammer kunne fremme samarbeid gjennom forankring, kunne også nasjonale og lokale myndigheter hemme samarbeid gjennom manglende retningslinjer og tydelighet om hva sosialt entreprenørskap innebærer. Sosiale entreprenørers bidrag opplevdes imidlertid som et positivt tilskudd til folkehelsearbeidet ved at de tilfører ny kompetanse og et utvidet handlingsrom. Disse funnene indikerer at fremtidig forskning burde utforske videre hvordan sosiale entreprenører kan bidra i folkehelsearbeidet. Samtidig fremstår det avgjørende med gode relasjoner og involvering av interessenter. Kortsiktige midler fremstår også å kunne ha flere ulemper, og det er et ønske om nye økonomiske løsninger som imøtekommer behovet for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet.

Background: In Norway, municipalities bear the primary responsibility for welfare services and public health work. Currently, many municipalities are experiencing increasing pressure to deliver high-quality welfare services while their financial frameworks are being tightened. At the same time, social entrepreneurs are addressing societal challenges, such as social inequality, in new ways through social entrepreneurship. This creates new ways to handle public health challenges more efficiently and targeted. The collaboration between social entrepreneurs and municipalities is seen as an important way to address these challenges.

Purpose: The purpose of the master's study was to create insight and understanding of how collaboration between social entrepreneurs and municipalities regarding public health initiatives is experienced. Therefore, the study focused on Folkelig, a social entrepreneur working with public health initiatives, and their collaboration with two municipalities.

Method: A qualitative method with semi-structured interviews was used for data collection. The sample consisted of seven informants, of which four were municipal employees, one was a social entrepreneur, and two were local politicians. Three interviews were conducted face- to-face, while four were conducted digitally. The interviews were recorded using the dictaphone app from UiO and then transcribed. Systematic text condensation was used to analyze the data.

Results: The analysis process revealed three main themes: municipal frameworks, contributions of social entrepreneurs, and continuous influencing factors. A good relationship and funding were identified as continuous influencing factors that contribute to promoting and hindering the collaboration. At the same time, the informants experienced that the municipality's administrative and political governance, and anchoring play a key role and were crucial for the collaboration's predictability and stability. The results also showed that social entrepreneurs expand the municipality's capacity to address public health challenges through innovative, targeted, and sustainable solutions. They also contribute by filling a new role in the municipality with specialized expertise and great flexibility.

Conclusion: This master's thesis shows that collaboration between social entrepreneurs and municipalities is influenced by both internal and external factors. While municipal frameworks could promote collaboration through anchoring, national and local authorities could also hinder collaboration through a lack of guidelines and clarity about what social entrepreneurship entails. However, the contributions of social entrepreneurs were perceived as a positive addition to public health work as they bring new expertise and an expanded scope of action. These findings suggest that future research should further explore how social entrepreneurs can contribute to public health work. At the same time, it emerges that good relationships and stakeholder involvement are crucial. Short-term funds also appear to have several disadvantages, and there is a desire for new financial solutions that meet the need for security, stability, and predictability.