Postmoderne landskap - En undersøkelse av tendenser i Oslos landskapsarkitektur på 1980-tallet

Abstract

Det eksisterer foreløpig ingen samlet fortelling om 1980-tallets landskapsarkitektur i Norge. Begrenset av en masteravhandlings omfang, kan denne oppgaven vanskelig ta på seg å berette hele historien. Imidlertid kan den være et bidrag til en begynnende diskusjon om tematikken. Oppgavens hovedanliggende er følgelig å undersøke denne lite utforskede perioden i fagets nære historie gjennom et utvalg prosjekter i Oslo fra 1980-tallet, som er kartlagt gjennom søk i arkitekturtidsskriftet Byggekunst.

Oppgaven knytter seg til landskapsarkitekturhistorien som fagdisiplin, og er dermed sentrert rundt landskapsarkitekturens utforming. Formålet med oppgaven er å identifisere og undersøke gjennomgående tendenser i utformingen til landskapsarkitekturen i perioden, dernest å vurdere om disse kan forstås i lys av postmodernismen, som på 1980-tallet skulle etablere seg som en kulturell strømning i Norge. Utgangspunktet for undersøkelsene er erkjennelsen av at arkitekturen tilhører epoken; således kan landskapsarkitekturen leses som en synliggjøring av tidens ledende tanker og idealer.

Vurderingene av hvorvidt landskapsarkitekturens utforming i perioden kan tolkes som postmoderne, gjøres på bakgrunn av en skisse av et mulig postmoderne uttrykk i landskapsarkitekturen. Denne skissen bygger i sin tur på beskrivelser av den postmoderne bygningsarkitekturen, som er inngående behandlet i litteraturen, og fellestrekk mellom prosjektene som er kartlagt. Tre av disse prosjektene er gjenstand for verksstudier, der det postmoderne uttrykket undersøkes ytterligere. På grunnlag av det som fremkommer i verksstudiene, identifiseres det så likheter mellom postmodernismens idégrunnlag og landskapsarkitekturens utforming i perioden. Postmodernismen er formulert som en reaksjon mot modernismens tro på én universell sannhet; ved å avvise modernismens abstraksjon og ensidighet og i stedet omfavne det mangfoldige og flertydige, later det nå til å åpnes for en større detaljrikdom i landskapsarkitekturens uttrykk. Dette gir seg blant annet til kjenne gjennom en utstrakt bruk av historiske referanser i prosjektene. Selv om oppgaven ikke kan definere et endelig postmoderne uttrykk i 1980-tallets landskapsarkitektur, kan den således bidra med en begynnende sammenfatning av tendenser i perioden og legge et grunnlag for videre undersøkelser.

As of today, a complete narrative of the landscape architecture of the 1980’s in Norway does not exist. Limited by the scope of a master’s thesis, this paper cannot undertake to tell the whole story. It can, however, contribute to an initial discussion on the topic. The primary objective of this thesis is to delve into this unexplored period in the recent history of the field through a selection of projects in Oslo from the 1980’s. The architectural journal Byggekunst has provided the basis for identifying relevant projects, thus forming the foundation of the thesis.

This thesis relates to the history of landscape architecture as an academic discipline and is therefore centered around the design of landscape architecture. The aim of the thesis is to identify and investigate prevalent tendencies in the design of landscape architecture in the 1980’s, and subsequently to evaluate whether these reflect characteristics of postmodernism, a cultural phenomenon that gained momentum in Norway during this period. The investigations are based on the recognition that architecture belongs to the epoch; thus, landscape architecture can be read as an expression of the prevailing thoughts and ideals of the time.

The assessment of whether the landscape architecture design in the 1980’s can be interpreted as postmodern is based on an outline of a possible postmodern expression in the landscape architecture of the period. This outline builds on descriptions of postmodern building architecture, which is extensively covered in the literature, and common features among the projects that are presented in Byggekunst. The design characteristics in three of these projects are subject to an artwork analysis, where the postmodern expression is further examined. Based on the findings of these studies, similarities between the postmodern philosophy and the design of landscape architecture in the 1980’s are identified. Postmodernism emerged as a response to the modernist notion of a universal truth; by rejecting the abstraction and uniformity of modernism and instead embracing diversity and multiplicity, there now seems to be a greater richness of detail in the expression of landscape architecture. This is evidenced, among other things, by an extensive use of historical references in the projects. Although this thesis cannot define a definitive postmodern expression in the design of landscape architecture in the 1980’s, it can contribute to an initial synthesis of tendencies during the period and provide a foundation for further research.