Ullevål hageby som kulturmiljø sett fra et landskapsarkitekturperspektiv

Abstract

Denne oppgaven tar for seg historien til Ullevål hageby, som er et boligområde i Oslo i bydelen Nordre Aker. Ullevål hageby ble anlagt i perioden 1916-1924. Hagebyen skulle være et prestisjeprosjekt for kommunen. Det var det kommunale boligkontoret som hadde ansvaret for prosjektet, med Harald Hals som sjef. Prosjektet var en del av den kommunale boligbyggingen på starten av 1900-tallet og skulle være en kontrast til de trange, mørke og upersonlige leiegårdene, som fantes i datidens Kristiania. Hagebyen skulle skape et bomiljø preget av lys og luft, med tilgang på egen hage og felles grøntområder. Det internasjonale hagebyfenomenet er tilpasset norske forhold og kommer til uttrykk i Ullevål hageby. Først og fremst settes hagebyfenomenet i sammenheng med England og Ebenezer Howard sine utopiske prinsipper. Hagebyideen har spredd seg til mange land, og fått spesiell stor innflytelse i Tyskland. Oppgaven sammenstiller hvordan hagebyfenomenet kommer til uttrykk i Ullevål hageby og undersøker eksempler fra England, Tyskland og Østerrike som planleggerne på Ullevål kan ha hentet inspirasjon fra. Ullevål hageby ble bygget i perioden da nyklassisismen gjorde sitt inntog i hagekunsten, bygartner Marius Røhne var en nøkkelperson i denne sammenhengen. Samme periode begynte også de første hagearkitektene sitt virke. Å spre kunnskap om hagebruk til det bredere laget i befolkningen, ble også viktig. Det ble anlagt privathager til beboerne på Ullevål, med et ønske om at man skulle dyrke egne grønnsaker. Kommunen stod også for mye av beplantningen i hagebyens hager. Allikevel gjenspeiler både den historiske og dagens situasjon at hagene er preget av hver enkelt sin visjon og ønske for hagen. Parkene i Ullevål hageby, gjenspeilte i stor grad en nyklassisistisk stil og var opprinnelig rikt utsmykket med både lysthus og variert vegetasjon. Parkene skulle også være med å gjenspeile at hagbyen var et prestisjeprosjekt, med mange fine detaljer. I dag oppleves stadig hagebyen som et helhetlig og godt bevart boligmiljø, og er en viktig del av vår kulturarv. Forskningen på hagebyens grønne områder har derimot vært mangelfull og undersøkes derfor nærmere i denne oppgaven. Hagebyen anses som et verneverdig kulturmiljø med høy verdi og av nasjonal interesse. I slutten av oppgaven presenteres en bevarings- og tiltaksliste for hagebyens grønne kulturarv med beskrivelse av grøntområdene i dag, truslene de står ovenfor og hvilke tiltak som bør settes inn for å bevare verdiene og se på muligheten for å få tilbake mere av det som har gått tapt.

This master thesis is about the history of Ullevål garden city, which is a residential area in Nordre Aker, Oslo. Ullevål garden city was made in the period 1916-1924. The garden city was meant to be a project of prestige for the local council. The municipal office of housing was responsible for the project and Harald Hals was the superior. The project was a part of the municipal house building in the beginning of 1900 and was meant to be a contrast to the narrow, dark and impersonal block of flats in Kristiania at that time. The city garden was supposed to create a housing environment characterized by light and air with access to their own garden and the common green areas. The international garden city phenomenon is adapted to Norwegian conditions and is expressed in Ullevål garden city. The garden city phenomenon is first and foremost connected with England and the utopian principles of Ebenezer Howard. The idea of the garden city has spread to many countries and has got a special great influence in Germany. The paper compares how the garden city phenomenon is expressed in Ullevål garden city and investigate examples from England, Germany and Austria that the people that planned Ullevål garden city, may have got their inspiration from. Ullevål garden city was built in the period when the neoclassicism made its entry into the garden design and the director of parks in the city, Marius Røhne, was a key person in that connection. In the same period the first garden architects started their work. To spread knowledge about gardening to the wide part of the population, became important, too. Private gardens were made for the residents in Ullevål, with a wish that they would grow their own vegetables. The local council also did a lot of the planting in the gardens of the garden city. At the same time both the historical situation and the situation today, show that the gardens are characterized by each individual’s vision and wish for their garden. The parks in Ullevål garden city reflect to a great extent a neoclassic style and were originally richly decorated with both a garden pavilion and variation in vegetation. The parks were also meant to reflect the fact that the garden city was a project of prestige with many pretty details. Today the garden city can still be experienced as a united and good preserved housing environment, and is an important part of our cultural heritage. On the other hand, the research of the green fields of the garden city has been insufficient, and therefore it will be explored further in this paper. The garden city is considered to be a cultural environment worthy of protection and with great value and national interest. At the end of the paper there will be presented a list of protection and initiatives for the green cultural heritage of the garden city with a description of the green areas today, the threats they are facing and which efforts have to be done to preserve the values and consider the possibility to recover more of what has been lost.