Historier og fortellinger som grunnlag for stedsidentitet og stadkjensle i landskapsplanlegging

Abstract

Vi mennesker søker mot historier gjennom hele livet, og enten det er gjennom film, TV, serier eller bøker, så vil vi gjerne oppleve historier. Å fortelle og høre historier er en stor del av oss – og vi knytter oss gjerne til de historiene vi liker.

Landskapet har også historier å fortelle. Historiene kommer fram gjennom ulike lag i landskapet i form av landskapsminner, og disse historiene ligger i berggrunnen, vegetasjonen, bebyggelsen, kulturhistorien, samt i de historiene som forteller om menneskers erfaring og bruk av landskapet. Noen spor og minner er usynlige, mens andre kan man tydelig se i landskapet. Likevel blir mange av historiene rundt oss glemt, og dermed vil også en del av stedsidentiteten forsvinne helt eller delvis. Historiene er en del av det vi kan kalle kulturelle referanser. Kulturelle referanser er et begrep som omfatter de immaterielle fortellingene i landskapet, om det er stedsnavn, møteplasser brukt av befolkningen, eller andre historier som kan fortelle oss om menneskene og landskapet på stedet.

Det er viktig å ta vare på historiene i landskapet som en del av vår kulturarv, da disse vil være med på å styrke stedets identitet, slik at man ikke ender opp med at identiteten faller bort eller blir glemt. Minner i form av fortellinger kan gi dyp innsikt i stedets historie og hvordan mennesker tidligere har brukt landskapet. Ved å kartlegge historiene kan man øke forståelsen for stedets identitet, og gi ny innsikt både for fastboende og tilflyttere. Gjennom å undersøke kulturelle referanser i landskapet, kan vi avdekke historier og fortellinger som er viktige for oss.

Likevel er det ikke så mye fokus på historier og fortellinger når det kommer til stedsutvikling og landskapsplanlegging i dag, og dette kan man se i de ulike eksisterende landskapsanalysemetodene som brukes til landskapsplanlegging. Undersøkelsen av de kulturelle referansene er ikke operasjonalisert godt nok i dagens landskapsanalyseverktøy, og svært få av dagens landskapsanalysemetoder setter fokus på viktigheten av fortellingene som finnes i landskapet. Hvis vi skal få til en god og bærekraftig utvikling, må fokuset på historiene og de kulturelle referansene økes for å styrke stedsidentitet og stadkjensle, og dette må forankres i offentlig planlegging.

Denne masteroppgaven undersøker viktigheten av historier og fortellinger som en del av vår kulturarv, og hvordan vi kan bruke disse historiene i landskapsplanlegging for en bærekraftig framtid. Dette gjøres igjennom litteraturstudie, undersøkelse av eksisterende landskapsanalyser og et områdestudie. Til slutt drøftes hvordan man kan øke fokuset på kulturelle referanser i landskapsplanlegging, slik at historiene kan få den anerkjennelsen og plassen de fortjener.

As humans we seek stories throughout or lives, and whether it’s through film, TV, series or books, we want to experience stories. Telling and listening to stories is a big part of us - and we like to connect with the stories we like.

The landscape also has stories to tell. The stories emerge through different layers that the landscape consists of in the form of landscape memories, and these stories lie in the bedrock, vegetation, buildings, cultural history, as well as in the stories that tell us about people’s experience and use of the landscape. Some traces and memories are invisible, while others can be seen clearly in the landscape. Nevertheless, many of the stories around us are forgotten, and thus a part of the place’s identity will also disappear in whole or in part. The stories are a part of what we can call cultural references. Cultural references is a term that encompasses the intangible stories in the landscape, whether they are place names, meeting places used by the population, or other stories that can tell us about the people and the landscape in the area.

It is important to take care of the stories in the landscape as a part of our cultural heritage, as these will help strenghten the place’s identity, so that we do not end up with the identity falling away or being forgotten. Memories in the form of stories can provide deep insight into the history of the place and how people have used the landscape in the past. By mapping the stories, one can increase the understanding of the place’s identity, and provide new insight for both permanent residents and newcomers. By examining the cultural references in the landscape, we can uncover stories and narratives that are important to us.

Nevertheless, there seems to not be a lot of focus on stories and narratives today when it comes to place development and landscape planning, and this is reflected in the various existing landscape analysis methods used for landscape planning. The investigation of the cultural references is not operationalized well enough in today’s landscape analysis tools. Very few of today’s landscape analysis methods focus on the importance of the stories found in the landscape. If we are going to achieve a good and sustainable development, the focus on stories and cultural references must be increased to strengthen place identity and sense of place, and this must be anchored in public planning.

This master thesis examines the importance of stories and narratives as part of our cultural heritage, and how we can use these stories in landscape planning for a sustainable future. This is done through a literature study, examination of existing landscape analyzes, and an area study. As a conclusion, it is discussed how one can increase the focus on cultural references in landscape planning, giving the stories the recognition and the space they deserve.