Show simple item record

dc.contributor.advisorEmma Charlott Andersson Nordbø, Fakultet for landskap og samfunn, NMBU
dc.contributor.advisorCamilla Martha lhlebæk, Fakultet for landskap og samfunn, NMBU
dc.contributor.authorSaxrud, Benedikte
dc.date.accessioned2024-08-23T16:33:53Z
dc.date.available2024-08-23T16:33:53Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.nmbu:wiseflow:7083314:59113022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3148160
dc.description.abstractBakgrunn: Nasjonale forventninger vektlegger behovet for en sosialt bærekraftig samfunnsutvikling. Et sentralt fokus er å skape trygge og inkluderende steder som møter innbyggernes behov, og som bidrar til høy trivsel slik at folk ønsker å bo der nå og i fremtiden. Et mangfold av indikatorer for å vurdere nærmiljøfaktorer av betydning for sosial bærekraft, har blitt foreslått. Det er derimot få studier som utforsker forholdet mellom objektive og subjektive nærmiljøindikatorer, og hvordan disse indikatorene er forbundet med folks ønske om å bo på en bestemt plass. Formål: Å sammenligne objektiv og subjektiv tilgang på nærmiljøfaktorer, herunder natur og grøntområder, gang- og sykkelveier og offentlig transport, samt å undersøke hvordan tilgang til disse nærmiljøfaktorene er assosiert med tilfredshet med nærmiljøet som et sted å bo og leve, nå og i fremtiden. Videre undersøke hvordan sentralitet kan påvirke disse sammenhengene. Metode: Denne tverrsnittsundersøkelsen brukte data fra 108 737 respondenter fra Folkehelseundersøkelsen i Viken i 2021. Svar om opplevd tilgang til natur-/ grøntområder, offentlig transport og gang-/sykkelveier ble brukt som subjektive indikatorer, og objektive indikatorer ble beregnet ved hjelp av geografiske informasjonssystemer for postnummerområdene. En sentralitetsindeks ble koblet på datasettet. Et utfallsmål ble utviklet fra svar om tilfredshet med nærmiljøet, nå og i fremtiden. Dataene ble analysert ved bruk av deskriptiv statistikk og lineær regresjon. Resultater: Resultatene viste ikke noe samsvar mellom subjektiv og objektiv tilgang til natur og offentlig transport, men noe samsvar for gang-/sykkelveier. Positive sammenhenger mellom subjektiv tilgang til samtlige nærmiljøfaktorer og tilfredshet med nærmiljøet, ble funnet i alle sentralitetsklasser. Sterkest sammenheng ble observert for subjektiv tilgang til natur og grøntområder. Av objektive indikatorer var det kun tilgang til offentlig transport i mindre sentrale kommuner som var positivt relatert til tilfredshet med nærmiljøet. Øvrige objektive nærmiljøindikatorer viste en svak negativ assosiasjon med tilfredshet på tvers av kommunesentralitet. Konklusjon: Lite samsvar og ulike assosiasjonsmønstre ble avdekket for de objektive og subjektive indikatorene. Bruk av subjektive vurderinger er av stor betydning for kommuner i planlegging av sosialt bærekraftige steder.
dc.description.abstractBackground: National expectations stress the need to develop socially sustainable communities. A key focus in that regard is to create safe and inclusive places that meet the residents' needs, and that contribute to higher well-being so that people want to live there, now and in the future. Several indicators to assess neighbourhood factors of importance for social sustainability have been proposed. However, few studies explore the relation between objective and subjective neighbourhood indicators, and how they are associated with people's desire to live in a given place. Aims: To compare objective and subjective access to neighbourhood factors including nature, pedestrian/cycle paths, and public transport, and explore how this access relates to residents' satisfaction with their neighbourhood as a place to live, now and in the future. Also, to examine how centrality may influence this relationship. Method: This cross-sectional study used data from 108,737 respondents from the Public Health Survey in Viken in 2021. Responses on perceived access to nature and green areas, public transport and pedestrian/cycling paths were used as subjective indicators, and objective indicators were calculated using geographic information systems for the postcode areas. A centrality index was linked to the dataset. An outcome measure was constructed from responses on satisfaction with the neighbourhood and desire to live there in the future. The data were analysed using descriptive statistics and linear regression. Results: The results showed no agreement between subjective and objective access to nature and public transport, but some agreement for pedestrian/cycle paths. Positive associations between subjective access to all neighbourhood factors and satisfaction with the neighbourhood were found across all centrality categories. The strongest association was observed for subjective access to nature. Of the objective indicators, only access to public transport in less central areas was positively related to satisfaction with the neighbourhood. The other objective neighbourhood indicators showed a weak negative association with satisfaction across all centrality categories. Conclusion: Limited agreement and different patterns of associations were revealed for the objective and subjective indicators. The use of subjective indicators is of great importance for municipalities in planning socially sustainable places.
dc.languagenob
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences
dc.titleNærmiljøets innvirkning på folks ønske om å bli boende på en bestemt plass: En sammenligning av subjektive og objektive nærmiljøindikatorer for sosial bærekraft
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record