| dc.description.abstract | Med dagens arealpolitikk er gravlunden under utvikling: den må i mange situasjoner lokaliseres og integreres i bymiljøet på nye måter i mer kompakt bykjerne. Dermed vil spørsmålet om gravlundens plass og rolle bli enda viktigere i fremtiden. Dette er kulturhistoriske og viktige rom for refleksjon og trøst i tettsteder og byer. Det har pågått en endring innen gravlundsplanlegging de siste årene med hensyn til mangfold, byvekst og miljømessig bærekraft. Små byer og tettsteder vokser, og anbefalinger om kompakt byutvikling blir viktig etter hvert som arealene vi kan bygge på blir mer begrenset. Transportforbindelsene ut fra Oslo har opplevd stor utvikling og befolkningsvekst de siste 70-100 årene. Dette har bidratt til at de mer perifere gravlundene nå befinner seg i mer tettbygde områder. Denne masteroppgaven undersøker dagens situasjon innen gravlundsplanlegging, og hvilke strukturer og behov fremtidens byer (timinuttersbyen) kan organiseres rundt.
Gjennom studien ser jeg på fenomenet gravseremoni over tid, forholdet mellom mennesket og dødsritualet og hvordan gravpraksis fungerer i dag. Basert på dette har jeg utført noen analyser av en rekke bykjerner rundt transportforbindelser langs korridorene ut fra Oslo. Her har jeg laget noen skjematiske tidsbilder som viser utviklingen over tid og sammensetningen mellom jernbane, boligutbygging, industri, vei, og gravlund. Målet med oppgaven er å utforske og konseptualisere strategier for planlegging av nye gravfelt. Strategiene kan være til nytte for overordnet arealplanlegging under vilkår av arealknapphet og kompakt byutvikling.
Minnelunden er ikke bare et areal; den må ses i den romlige sammenhengen den befinner seg i. Det finnes ikke én løsning på problemstillingen da hvert sted har sine særegne sammensetninger av forutsetninger og potensialer. Derfor er oppgaven delt inn i tre typer situasjoner: (1) kirken ligger utenfor tettstedet: (2) kirken ligger i utkanten av tettstedet: (3) kirken ligger i sentrum av tettstedet. Jeg bidrar med analyser av når fortetting og befolkningsvekst utløser behov for utvidelser og nye arealer til minnelunder og gravsteder. Gjennom studien utvikles ulike prinsipper for hvordan fremtidens minnelunder kan lokaliseres, med hensyn til langsiktige løsninger som er miljømessig arealeffektivt, kulturhistorisk relevant og sosialt inkluderende. Bidraget skal være utsikter mot fremtidens minnelunder, forståelse rundt selve ideen om minnelund og hva spørsmålet om lokalisering gjør med fenomenet. | |
| dc.description.abstract | With today`s land policy, cemeteries are evolving: they often need to be placed and integrated into urban environments in new ways within denser centers. Gravesites are culturally significant and important spaces for reflection and comfort in towns and cities. There has been a change in cemetery planning in recent years concerning diversity, urban growth, and environmental sustainability. Small towns are growing, and recommendations for compact urban development become important as available building space becomes more limited. Transport connections from Oslo have seen significant development and population growth over the past 70-100 years. This has led to more peripheral cemeteries now being situated in more densely populated areas. This master`s thesis examines the current situation in cemetery planning and what structures and needs future cities (the ten-minute city) can be organized around.
Through the study, I look at the phenomenon of burial ceremonies over time, the relationship between humans and death rituals, and how burial practices function today. Based on this, I have conducted some analyses of various city centers around transport connections out from Oslo. Here, I have created some schematic timelines showing the development over time and the composition between railway, residential development, industry, road, and cemetery. The goal of the thesis is to explore and conceptualize strategies for planning new burial grounds. These strategies can be useful for overarching land planning under conditions of land scarcity and compact urban development.
The memorial site is not just a space; it must be seen in the spatial context in which it is located. There is no single solution to the issue as each place has its unique combinations of conditions and potentials. Therefore, the thesis is divided into three types of situations: (1) the grave site is located outside the town, (2) the graveyard is located on the periphery of the town and (3) the grave site is in the center of the town. I contribute analyses of when densification and population growth trigger the need for expansion and new areas for the memorial park. Through the study, various principles are developed for how future memorial parks can be located, considering long-term solutions that are environmentally efficient, culturally relevant, and socially inclusive. The contribution aims to provide perspectives on future memorial parks, understanding and the idea of memorial parks itself, and the impact of the question of localization of the phenomenon. | |
