Hvordan påvirker nye digitale verktøy etablert praksis i tidligfase eiendomsutvikling?

Abstract

Eiendomsbransjen har tradisjonelt blitt ansett som en konservativ bransje. I skrivende stund står en av Norges største bransjer ovenfor en digital transformasjon gjennom hele verdikjeden, som følge av nye innovasjoner kombinert med økt bærekraftsfokus. I lys av den teknologiske utviklingen, finnes det i dag en rekke digitale verktøy som samlet sett gir et enormt mulighetsrom for tidligfase eiendomsutvikling. Forskningen understreker viktigheten av tidligfase i eiendomsutvikling. Ved å overse digitaliseringens innvirkning på tidligfasen, går man glipp av muligheter for å forbedre forholdet mellom prosjektets tidlige- og senere faser. Denne oppgaven undersøker hvordan etablert praksis påvirkes av digitale verktøy i tidligfase eiendomsutvikling.

For å besvare denne problemstillingen har vi benyttet en kvalitativ metode og eksplorativt design, med totalt fem semi-strukturerte dybdeintervjuer, der en av informantene representerte bransjeorganisasjonen Proptech Norway. Eiendomsteori, innovasjonsteori og digitaliseringsteori er rammeverkene som i denne oppgaven har bidratt til å vurdere digitale verktøy sin påvirkning.

Funnene i denne oppgaven viser at nye digitale verktøy, enn så lenge, har hatt en begrenset påvirkning i tidligfase som følge av eiendomsutviklerens naturlige bestillerrolle. De tradisjonelle arbeidsmetodene er fortsatt dypt forankret, men har indirekte hatt en påvirkning som følge av støttefunksjonenes bruk av ny teknologi. Oppgaven belyser videre flere sentrale barrierer som oppleves blant aktørene og som hindrer adopsjonsraten av ny teknologi. Avslutningsvis belyser oppgaven at eiendomsutvikleren ikke nødvendigvis er digital umoden, men at verktøyene potensielt ikke er modne nok for utviklerens eksisterende behov og rolle.

The property industry has traditionally been considered a conservative industry. At the time of writing, one of Norway´s largest industries are facing a digital transformation throughout the entire value chain, because of new innovations combined with an increased focus on sustainability. In light of the technological development, there are today a number of digital tools which, taken together, provide an enormous opportunity space for early-stage property development. By overlooking the impact of digitization on the early-stage, one misses the opportunity to improve the relationship between the project´s early and later-stage. This thesis examines how established practice is affected by digital tools in the early-stage property development.

To answer this issue, we have used a qualitative research method, with a total of five semi-structured depth interviews, where one of the informants represented the industry organization Proptech Norway. Property theory, innovation theory and digitization theory are the frameworks that in this thesis have contributed to assessing the impact of digital tools.

The findings in this thesis show that new digital tools have, so far, had a limited impact on the early-stage as a result of the property developer´s natural ordering role. The traditional working methods are still deeply rooted but have indirectly had an impact as a result of the support functions use of new technology. The assignment also sheds a light on several central barriers that are experienced among the informants, and that slows the adoption rate of new technology. The thesis also highlights that the property developer is not necessarily digital immature, but that the tools are potentially not mature enough for the developer´s existing needs and role.