Strategisk samarbeid for økt byliv i transformasjonsområder - Med case på Økern

Abstract

Studien tar for seg hvordan strategisk samarbeid mellom private grunneiere og Oslo kommune påvirker økt byliv i transformasjonsområder, med case på Økern. Når man gjennomfører by- og eiendomsutvikling i transformasjonsområder, er det nødvendig med tett samarbeid og koordinering mellom den private eiendomsutvikleren og den lokale planmyndigheten. Private eiendomsutviklere tar ofte initiativet til, finansierer og gjennomfører planer, mens plan- og bygningsetaten, som lokal planmyndighet, har betydelig innflytelse på byutviklingen. Dette skaper en gjensidig avhengighet mellom partene. Hovinbyen er Oslos største byutviklingsområde, med formål om transformasjon. Transformasjonsområder med bymessige utviklingsformål krever en revitalisering som tilrettelegger for byliv, gjennom sosial bærekraft og innovasjon. Overlappende formelle og uformelle planer skaper ulike forståelser av narrativet om Hovinbyen. Mens grunneiere og utbyggere ser dette som et bidrag til uforutsigbart for investeringer og finansiering av nye planer, mener planmyndigheten at dette er nødvendige verktøy i planprosessen.

I studien har vi gjennom tre forskningsspørsmål undersøkt hvordan forutsigbarhet og fleksibilitet i samarbeidet mellom grunneiere og Oslo kommune påvirker transformasjonsprosjekter, samt hvilke strategier som benyttes for å ivareta sosial bærekraft og fremme innovasjon. For å besvare dette har vi anvendt kvalitativ metode, og har da hentet inn data gjennom intervju, dokumentanalyse og observasjon. Gjennom et teoretisk grunnlag har vi utarbeidet synteser som legger grunnlaget for å tolke, analysere og sammenligne empiriske funn.

Studien viser at et godt strategisk samarbeid mellom aktørene krever vilkår som må ligge til grunn i komplekse utvikling- og transformasjonsområder. Disse beror hovedsakelig på fem vilkår; klare retningslinjer og forutsigbarhet, fleksibilitet for å møte lokale behov, inkluderende planprosesser, langsiktige strategiske planer og midler. Effektivt samarbeid krever klare og forutsigbare rammer. På Økern viser overlappende planer behovet for koordinering. Dette for å unngå ineffektive planprosesser. En veldefinert prosess gir grunnlag for å iverksette økonomiske investeringer, som er avgjørende for prosjektenes kvalitet og gjennomførbarhet. Fleksibilitet og dynamiske planer etter lokale behov er viktig, inkludert midlertidige tiltak og strategier som modner området og sikrer økt byliv.

The thesis examines how strategic collaboration between private property developers and Oslo municipality affects the increase of urban life in transformation areas, using the case study of Økern. When conducting urban and property development in transformation areas, close cooperation and coordination between private property developers and the local planning authority is essential. Private property developers often initiate, finance, and execute plans, while the Planning and Building Authority, as the local planning authority, significantly influences urban development. This creates a mutual dependence between the parties involved. Hovinbyen is Oslo's largest urban development area, with an aim of urban transformation. Transformation areas with urban development purposes require revitalization that facilitates urban life through social sustainability and innovation. Overlapping formal and informal plans create a fragmented narrative of Hovinbyen. Where landowners and developers view this as unpredictable for investments in and financing of new plans, the planning authority on the other hand considers these necessary tools in the planning process.

In the thesis through three research questions, we investigated how predictability and flexibility in the collaboration between landowners and Oslo municipality impact transformation projects, as well as which strategies are used to maintain social sustainability and promote innovation. To address this, we employed qualitative methods and collected data through interviews, document analysis, and observation. Based on a theoretical foundation, we developed syntheses that form the basis for interpreting, analyzing, and comparing empirical findings.

The thesis shows that effective strategic collaboration between the parties requires certain conditions to be met in complex development and transformation areas. These mainly depend on five conditions: clear guidelines and predictability, flexibility to meet local needs, inclusive planning processes, long-term strategic plans, and temporary measures for areal maturation. Effective collaboration requires clear and predictable frameworks. In Økern, overlapping plans highlight the need for coordination to avoid inefficient planning processes. A well-defined process provides a foundation for economic investments, which are critical to the quality and feasibility of projects. Flexibility and dynamic plans tailored to local needs are important, with temporary measures and strategies that mature the area and enhances the city life.