Offentlige rom som ressurs for små byer – mulighetsrom og strategi for Mosjøen

Abstract

De offentlige rommene er steder der medmennesker møtes, man kan danne relasjoner og få opplevelser. Vi kan se på de offentlige rommene som en ressurs for byene da de er med på å skape sosial, økonomisk, strukturell og kulturell reproduksjon. Men for at dette skal kunne skje, må det rettes et fokus mot hvordan man best mulig kan utnytte de offentlige rommene.

Oppgaven tar utgangspunkt i Mosjøen, en småby i Nord-Norge, som studieområde. Småbyer skiller seg fra store byer da en mindre befolkning og færre tilbud gjør at man må tenke annerledes når det kommer til byutvikling. Her går jeg gjennom en rekke analyser for å kartlegge hva utfordringene er, og hvordan de oppstod. Hovedutfordringen ligger, som ved mange andre små byer i Norge, ved en lav befolkningsvekst. Kommunen setter en rekke mål og fokusområder som skal ta del i å motvirke dette. Gjennom oppgaven ser jeg på hvordan de offentlige rommene kan bidra til å nå målsetningene.

Ved bruk av morfologiske analyser, ser jeg på Mosjøen sin byutvikling allerede fra 1875 da byen fikk bystatus. Analysene viste hvordan Mosjøen har fått en sentrumsforvitring som resultat av en feilberegnet diagnostikk og fragmentering av sentrumsfunksjonene. De statistiske analysene som tar for seg hvordan byen fungerer i dag, viser at denne effekten har blitt forverret gjennom en stadig utvikling av kjøpesenter- og handelsparkstrukturer.

I motsetning til mange masteroppgaver innen by- og regionplanlegging er oppgaven prosjektbasert. Dermed vil jeg til slutt komme med en mulig, foreslått strategi for nytt sentrum i Mosjøen. En sentrumstransformasjon er ikke noe som kan skje over natten. Dermed går jeg her gjennom en langsiktig plan i ulike faser for hvordan å oppnå en helhetlig sentrumssfære. Forslaget vil kunne ta del i å påvirke Mosjøen sin utvikling fremover.

Public spaces are places where people meet, it makes it possible to create relations and experiences. We can think of the public spaces as a resource for the cities since they are part of creating social, economic, structural, and cultural reproduction. But for this to happen, we must focus on how we in the best possible way can take advantage of the public spaces.

The thesis uses Mosjøen, a small town in northern Norway, as a case study. Small towns differ from big cities since they have a lower population, and fewer functions that result in us having to think different when planning. Here, I will do some analyses which will help with mapping what the main challenges are, and how they came about. The main challenge is, as in many small towns in Norway, a low population growth. The municipality sets several goals and focus areas to prevent this negative growth. Throughout the thesis I will look at how the public spaces can be part of reaching these goals.

By using morphological analyses, I am looking at the city development of Mosjøen from 1875 when it became a city. The analyses show how Mosjøen went through a weathering as a result of a poor diagnosis and fragmentation of the central city functions. The statistical analyses that look on how the city behaves today, show how the weathering has been further worsened after the development of the mall and shopping areas.

Unlike other master theses within city- and regional planning, this is a project based thesis. Therefore, I will end with a possible strategy for bettering the city center in Mosjøen. A transformation of the city cannot happen overnight. That is why I will be presenting a long-term plan divided into different phases for how to achieve a continuous city sphere. The proposal will be able to be part of the further development of Mosjøen.