| dc.description.abstract | Verden og samfunnet preges av hyppige endringer som øker i hastighet. Overgangen fra et industrielt samfunn til et informasjons- og kunnskapssamfunn har endret byenes rolle fra å være møteplasser og smeltedigler av kulturer, til strukturer der tradisjonell funksjonalitet kan synes å tilhøre fortiden. Samtidig har samfunnet blitt mer mangfoldig, med så mye som 80% av Norges befolkning bosatt i urbaniserte områder. Denne utviklingen fremhever nye utfordringer og muligheter.
Midt i disse endringene synes identitet å bli nedprioritert. Oppgaven adresserer hvordan byens mange identiteter og kulturer påvirkes av å ikke være en del av utformingen av stedene vi bor på. Den utforsker fenomenet "urban kultur" og hvordan de mange unike identitetene i byenes mangfoldige landskap får uttrykt seg og bidrar til å skape fellesskap som reflekterer dette mangfoldet.
Studien utforsker hvordan sosiale, kulturelle og romlige uttrykk i ulike bymiljøer manifesterer seg som kollektiv stedsidentitet over tid, og hvordan lokal identitet kan bevares og fremmes i en stadig mer globalisert verden. Det undersøkes hvordan byområder formes og påvirkes av lokalsamfunnets sosiale og kulturelle adferd, samt hvordan disse adferdsmønstrene kan bli begrenset av byområdenes struktur, demografi og kontroll.
Ved hjelp av et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag, flere stedsanalyser og en tredelt dokumentanalyse, analyseres mulighetene og utfordringene som dagens planlegging, samfunnsmessige forhold, politikk, markedskrefter og miljøpsykologi stiller, med mål om å avdekke hvordan befolkningen kan manifestere særpreg i sine nabolag gjennom strategier og planleggingsføringer.
Til slutt søker oppgaven å forstå den komplekse dynamikken som former våre urbane miljøer, og hvordan urban kultur kan påvirke og forsterke urbane utviklingsprosesser. Dette gjøres for å fremme mer levende, inkluderende og identitetsrike nabolag. Ved å vurdere hvordan innbyggere kan få en sterkere stemme i byutviklingen, utforskes mange ulike perspektiver som belyser et tidligere lite beskrevet fenomen i et forsøk på å demokratisere medvirkning i byplanlegging. Studien peker mot en trend der sosiale hensyn vektlegges mindre i motstridende hensyn, og at mange steder planlegges for å være attraktive i en internasjonal sammenheng. Oppgaven utforsker derfor hvordan vi kan planlegge med kulturen på en måte som respekterer og fremmer lokale identiteter. | |
| dc.description.abstract | The world and society are marked by rapid changes, which appear to be accelerating. As society transitions from an industrial to an information and knowledge-based society, the traditional role of cities as meeting places and cultural melting pots seems to belong to the past. However, society has become more diverse than before, with as much as 80% of Norway's population now living in urban areas. Amidst these changes, one particular aspect seems to have been significantly overlooked or downplayed: identity. What happens when the many identities and cultures of a city do not participate in shaping the spaces we inhabit?
This thesis seeks to understand the phenomenon of "urban culture." How do the various unique
identities within the diverse landscapes of cities express themselves and contribute to creating a community that reflects this diversity? By exploring how the social, cultural, and spatial expressions in different urban environments manifest as collective place identity over time, this study aims to highlight how local identity can find its place in a global world. The thesis investigates how urban areas can be shaped and controlled by the social and cultural behaviors of local communities, and how these behaviors can be limited by the structure, demographics, and governance of urban areas.
Utilizing an interdisciplinary knowledge base, multiple place analyses, and a three-part document analysis, this thesis examines the opportunities and challenges posed by current planning, societal conditions, politics, market forces, and environmental psychology concerning the population's ability to manifest uniqueness. Employing photography combined with theory to uncover opportunities and challenges, and by evaluating these findings against development strategies and guidelines, the thesis seeks to illuminate the scope for communities to influence their neighborhoods.
In an effort to understand the infinite complexity that shapes and determines our urban environments, the thesis explores how urban culture can shape and enhance urban development processes to promote more vibrant, inclusive, and identity-rich neighborhoods in an increasingly globalized world. By assessing the opportunities for residents to have a stronger voice in urban development, the thesis explores various perspectives that illuminate a previously under-described phenomenon, in an attempt to democratize participation in urban planning in a world that never stands still.
The trend indicates that social considerations are being weighed less in conflicting interests, and that many places are planned to be attractive in an international competition. Recent place development seems to plan for culture, where this thesis explores how we can plan with culture. | |
