Mulighetsstyring i byggeprosjekter - Fra et byggherreperspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker hvordan byggherre praktiserer mulighetsstyring i tre forskjellige prosjekter: HIMA Seafood, Prosjekt FARA og Norsk Havteknologisenter. Hensikten med oppgaven er å skape økt kunnskap rundt hva som er suksessfaktorene og utfordringene for mulighetsstyring i byggeprosjekter sett fra et byggherreperspektiv. For å undersøke dette har oppgaven som mål å svare på følgende forskningsspørsmål:

* Hvordan benytter ulike byggeprosjekter metodiske tilnærminger og verktøy for mulighetsstyring? * Hvilke muligheter har prosjektene utnyttet så langt? * Hva er utfordringene og suksessfaktorene knyttet til mulighetsstyring i de nevnte byggeprosjektene? Studiet er en casestudie som benytter kvalitativ metode gjennom å gjennomføre semistrukturerte intervjuer. Dette er for å besvare forskningsspørsmålene på best mulig måte. I løpet av studiet har 15 intervjuer blitt gjennomført hvorav 13 er direkte involvert i prosjektene og 2 er eksterne fagpersoner i prosjektledelsesfaget og usikkerhetsstyring. Videre har studiet stilt vurderingsspørsmål for å sammenligne de ulike ressursers ståsted på 5 nøkkelspørsmål.

Studiens resultater viser til mangel på kunnskap om prosjektenes prosedyrer og metodikker for mulighetsstyring i flere ledd av prosjektorganisasjonen. Hovedfokuset i den praktiske gjennomføringen av prosjektene ligger på risikostyring. Styret til Norsk Havteknologisenter arbeider aktivt med mulighetsstyring og kan vise til flere optimaliseringer og besparelser selv etter prosjektet har kommet gjennom KS2 og er i gjennomføringsfasen.

Studiens videre resultater for prosjekters suksessfaktor og utfordringer viser at tidlig involvering av entreprenører, incentivordninger og andre kontraktsformer kan bidra til bedre prosjektgjennomføring. En av nøkkelfaktorene som er identifisert er å unngå å velge kontraktstype for tidlig, før byggherre har nøye vurdert omfanget og kompleksiteten av prosjektet. Videre belyses viktigheten av å bygge tillit og kultur innad og mellom de involverte partene for å skape et mer samarbeidsvillig og produktivt arbeidsmiljø.

For å forbedre mulighetsstyring i prosjektene kreves det en kulturendring i byggebransjen, som innebærer bedre kunnskapsløft og bedre samarbeid. Tradisjonelle prosjektmodeller har ofte vært preget av segmenterte roller og ansvarsområder med begrenset kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike aktørene. Bruk av integrert prosjektleveranse er foreslått som en prosjektmodell som i større grad vil fremme samarbeid og bidra til å jobbe mot et felles mål, med delt risikoansvar. Dette er ikke en velutprøvd modell i Norge, men har potensiale for å fremme innovasjon, samarbeid og effektivisering i byggebransjen.

Studien fremmer følgende tiltak for å bedre praksisen for mulighetsstyring gjennom hele prosjektet:

* Utvide den tradisjonelle modellen for usikkerhetsstyring til å inneha punktene revurder og erfaringsoverføring som et tiltak for å øke kunnskapsnivået om mulighetsstyring * Sørge for opplæring av prosjektansatte om metoder og prosedyrer for mulighetsarbeid * Tidlig involvering av entreprenør * Fremme en kultur for mulighetsstyring i alle ledd * Utsett valg av kontraktstype til prosjektets omfang og kompleksitet er fullstendig forstått. En forhastet beslutning kan innskrenke mulighetene for effektiv mulighetsstyring gjennom hele prosjektet

This master's thesis explores how the project owner practices opportunity management in three different projects: HIMA Seafood, FARA Project, and Ocean Space centre. The purpose of the thesis is to increase knowledge about the success factors and challenges of opportunity management in construction projects from a project owner perspective. To investigate this, the thesis aims to answer the following research questions:

* How do different construction projects use methodical approaches and tools for opportunity management? * Which opportunities have the projects exploited so far? * What are the challenges and success factors related to opportunity management in the mentioned construction projects? The study is formed as a case study that uses a qualitative method through conducting semi-structured interviews to best address the research questions. During the study, 15 interviews were conducted, of which 13 are directly involved in the projects and 2 are external experts in project management and uncertainty management. Furthermore, the study posed assessment questions to compare the different resources' perspectives on 5 key questions.

The study's results indicate a lack of knowledge about the projects' procedures and methodologies for opportunity management at various levels of the project organization. In the practical execution of the projects, the primary emphasis is placed on risk management. The Ocean Space Centre’s board is actively working with opportunity management and can point to several optimizations and savings even after the project has passed the KS2 and is now in the construction phase.

The study's additional results for project success factors and challenges show that early involvement of contractors, incentive schemes, and different contract design can contribute to better project execution. One of the key factors identified is to avoid choosing a contract type too early before the project owner has carefully assessed the scope and complexity of the project. Additionally, the study highlights the importance of building trust and culture within and between the involved parties to create a more cooperative and productive work environment.

A cultural change is required to improve opportunity management in the construction industry, this involves better education and collaboration. Traditional project models have often been characterized by segmented roles and responsibilities with limited communication and collaboration between the different parties. The use of Integrated Project Delivery is suggested as a project model that will promote collaboration and contribute to working towards a common goal, with shared risk responsibility. This is not a well-tested model in Norway but has potential to promote innovation, collaboration, and efficiency in the construction industry.

The study proposes the following measures to improve the opportunity management practice throughout the project’s life cycle:

* Expand the traditional model for uncertainty management to include the steps reconsider and knowledge transfer as a measure to increase the level of knowledge about opportunity management * Ensure training of project staff on methods and procedures for opportunity management * Early involvement of contractors * Promote a culture of opportunity management at all levels * Delay the choice of contract type until the scope and complexity of the project are fully understood. A hasty decision can restrict the possibilities for effective opportunity management throughout the project