Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBirgitte Bjønness
dc.contributor.authorBerge, Eirik
dc.date.accessioned2024-08-23T16:30:07Z
dc.date.available2024-08-23T16:30:07Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.nmbu:wiseflow:7110333:59110599
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3148028
dc.description.abstractÉn av skolens oppgaver er å utdanne elevene til å bli borgere av samfunnet, og dette omtales gjerne som utdanning for medborgerskap. Skolens rolle i å fremme dette har blitt tydeligere etter innføringen av LK20 der Demokrati og medborgerskap er fremhevet som ett av tre tverrfaglige temaer som skal gjennomsyre fagene i skolen. For å fremme medborgerskap i naturfag kan undervisning med sosiovitenskapelige problemer være velegnet. Slike problemer kombinerer nemlig naturvitenskapelig kunnskap med moderne samfunnsmessige utfordringer, og utgjør derfor et kompromiss mellom faglig læring i naturfag og tverrfaglig læring. Furberg et al. (2024) poengterer at en slik kombinasjon kan by på muligheter og utfordringer, og at det kan være betydningsfullt å tilrettelegge for elevsamarbeid og utforsking i denne type undervisning med tverrfaglige samfunnsutfordringer. Masteroppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: «På hvilken måte kan et undervisningsopplegg om et sosiovitenskapelig problem hvor elevene samarbeider i åpen utforsking fremme medborgerskap i naturfag på vg1?». For å undersøke problemstillingen har det blitt laget et undervisningsopplegg hvor elevene har samarbeidet om å forberede seg til og delta i en paneldebatt om genmodifisert mat. Undervisningsopplegget ble gjennomført over fem undervisningstimer fordelt på to dager, og det ble samlet inn data i form av observasjon, intervjuer med de to lærerne involvert, intervjuer med to elevgrupper, samt to elevspørreskjemaer. For å analysere intervjuene ble det brukt tematisk analyse. Funnene i masteroppgaven tyder på at undervisningsopplegget var med på å fremme elevenes medborgerskap i naturfag på vg1 ved at det la opp til gruppediskusjon, samt trening i argumentasjonsferdigheter og perspektivtakning. Funnene viser også at elevenes samarbeid i åpen utforsking og paneldebatten var avhengig av de to lærerne når det kom til: a) deres veksling mellom støttestrukturer og spillerom, b) deres planlegging og strukturering av elevsamarbeid, c) deres rolle som motivatorer, d) deres rolle i å inkludere flest mulig elever og grupper, og e) deres tilrettelegging av forkunnskaper i forkant av undervisningen. Funnene tyder på at lærere står overfor en krevende jobb når de skal veilede denne type naturfagundervisning av tverrfaglig karakter, både for å sikre kvalitet i den elevstyrte undervisningen, og for å sikre faglig læring. Funnene tyder på at en bevissthet rundt veksling mellom støttestrukturer og spillerom samt strukturering av elevsamarbeid kan skape en god balanse mellom veiledning fra læreren og elevenes utforsking i slik undervisning.
dc.description.abstractOne of the tasks of the educational system is to develop students into becoming citizens of society, and this is often referred to as citizenship education. The role of the Norwegian educational system in promoting this has become more visible after the introduction of the LK20 curriculum where Democracy and citizenship is presented as one of three interdisciplinary topics intended to permeate the school subjects. To promote citizenship in the science classroom, socioscientific issues may be suitable. These issues combine scientific knowledge with modern societal challenges, and so present a compromise between learning science and interdisciplinary learning. Furberg et al. (2024) point out that this combination may present opportunities and challenges in teaching, and that a meaningful way of teaching in these types of interdisciplinary lessons may be to facilitate student cooperation and inquiry. The main research question guiding this master’s thesis is: «In what way can a teaching lesson centered around a socioscientific issue where the students cooperate in open inquiry promote citizenship in an 11th grade science class?». In order to explore this, a teaching lesson was constructed where the students cooperated to prepare for and participate in a debate about genetically modified foods. The teaching lesson was completed over the course of five teaching sessions spread over two days, and data were collected in the form of observations, interviews with the two teachers involved, interviews with two student groups, and two student questionnaires. To analyze the interviews, thematic analysis was used. The findings of this study indicate that the teaching lesson helped to promote the students’ citizenship in 11th grade natural science by facilitating group discussions, as well as by providing training in argumentation and perspective taking. The findings also show that the students’ cooperation during open inquiry, as well as the debate, was dependent upon the two teachers when it came to: a) their alternation between structure and space, b) their planning and structure of student cooperation, c) their role as motivators, d) their role in including as many students and groups as possible, and e) their promoting of prior knowledge beforehand. The findings indicate that teachers face a demanding task in guiding this type of science education of interdisciplinary character, both in terms of ensuring quality in the students’ active role in such lessons and ensuring the learning of science. The findings indicate that an awareness of alternating between structure and space as well as structuring student cooperation can create a good balance between teacher guidance and student inquiry in such lessons.
dc.languagenob
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences
dc.title«Det var ikke akkurat stille på gruppa» - En casestudie om samarbeid, åpen utforsking og medborgerskap i naturfag på vg1
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel