Sirkulær økonomi i byggebransjen: Barrierer for omstilling og utvikling av et rammeverk for måling av sirkularitet i byggeprosjekter

Abstract

Menneskeskapte klimagassutslipp har ført til klimaendringer og miljøproblemer. 2-gradersmålet og Norges ambisiøse mål om å kutte klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 tyder på en annerkjennelse av behovet for klimagasskutt. I lys av at 2023 markerte det varmeste året registrert gjennom historien, fremstår behovet for en omstilling som nødvendig og pressende, noe en omstilling til sirkulær økonomi kan hjelpe med. Behovet for en omstilling vekk fra bruk-og-kast mentaliteten til den lineære økonomien er tydelig. Spesielt byggebransjen, både nasjonalt og internasjonalt, er en betydelig bidragsyter til klimagassutslipp, materialforbruk og står derfor sentralt i behovet for en omstilling.

Formålet med denne masteroppgaven har vært å identifisere og analyser barrierer og muligheter, samt å utvikle et rammeverk for måling av sirkularitet i byggeprosjekter. Den er gjennomført ved hjelp av en kombinasjon av litteraturstudie og intervjuer. Det er identifisert en rekke barrierer gjennom oppgaven, men det fremkommer også at det ligger betydelige muligheter for fortsatt økonomisk vekst gjennom en omstilling. Bygg og anleggsbransjen er pekt ut som den næringen med størst potensiale for å øke sirkulariteten av Norges største næringer

Funnene indikerer at selv om interessen for en sirkulær omstilling er økende innenfor både næringen og forskning, er ikke bransjen klar for en omstilling. Begrepet sirkulær økonomi lider av varierende tolkninger og definisjoner, og det er en tydelig mangel på standardisering som kunne hjulpet og forenklet en omstillingsprosess. Det er derfor utviklet et rammeverk for å måle sirkularitet i byggeprosjekter under utførelse av denne oppgaven. Holdningene i bransjen gjenspeiler et syn om at gjenbruk er dyrt. Dagens praksis fokuserer hovedsakelig på avfallssortering på byggeplass. Selv om det er et godt tiltak, er det utilstrekkelig for å adressere de større utfordringene knyttet både en omstilling og utslipp. Videre er bransjen hemmet av politiske, økonomiske og juridiske faktorer. Gjeldende finansieringsmodeller og forskrifter er forankret i lineære verdikjeder, noe som bidrar til at overgang til sirkulære praksiser både blir kostbare og kompliserte. Det er derfor avgjørende at det innføres insentiver for å motivere og støtte bransjen gjennom en nødvendig omstilling. Oppgaven konkluderer med at for å virkelig flytte bransjen mot en mer sirkulær og kostnadseffektiv modell, kreves en fundamental endring i både tankegang og vanlig praksis. Implementeringen av en sirkulær økonomi i byggebransjen er en omfattende prosess som krever en koordinert innsats fra alle aktører i verdikjeden. Dette inkluderer myndigheter, næringslivet og forbrukerne. En slik omstilling er ikke bare nødvendig for å møte de klimamål Norge har forpliktet seg til, men kan også anses som viktig i en tid der global usikkerhet øker. Med disse utfordringene følger en unik mulighet til å foreta en gradvis overgang til mer bærekraftige praksiser. Denne overgangen vil kreve innovasjon, nye politiske rammebetingelser, og et sterkere samarbeid på tvers av sektorer for å fjerne eksisterende barrierer og fremme en mer ressurseffektiv tilnærming.

Human-induced greenhouse gas emissions have led to climate change and environmental problems. The 2-degree target and Norway's ambitious goal of reducing greenhouse gas emissions by 55% by 2030 reflect a recognition of the need for emissions cuts. Given that 2023 marked the hottest year on record, the need for a transition appears necessary and urgent, something a shift to a circular economy can help with. This necessity stems from the need for a transition away from the throwaway mentality of the linear economy. Particularly, the construction industry, both nationally and internationally, is a significant contributor to greenhouse gas emissions, material consumption and thus is central to the need for a transition.

The purpose of this master's thesis has been to identify and analyse barriers and opportunities, as well as to develop a framework for measuring circularity in construction projects. It was conducted using a combination of literature study and interviews. Several barriers have been identified through the task, but it also emerges that there are significant opportunities for continued economic growth through a transition. The construction and civil engineering industry has been identified as the sector with the greatest potential to increase circularity in the industry.

The findings indicate that although interest in a circular transition is increasing within both the industry and research, the industry is not ready for a transition. The concept of circular economy suffers from varying interpretations and definitions, and there is a clear lack of standardization that could have helped and simplified a transition process. Therefore, a framework has been developed to measure circularity in construction projects during the execution of this task. The attitudes in the industry reflect a view that reuse is expensive. Current practice mainly focuses on waste sorting at construction sites. While this is a good measure, it is insufficient to address the greater challenges related both to a transition and emissions. Furthermore, the industry is hindered by inadequate political, economic, and legal factors. Current financing models and regulations are anchored in linear value chains, which makes the transition to circular practices both costly and complicated. Therefore, it is crucial that incentives are introduced to motivate and support the industry through a necessary transition. The thesis concludes that to really move the industry towards a more circular and cost-effective model, a fundamental change in both mindset and common practice is required. The implementation of a circular economy in the construction industry is a comprehensive process that requires a coordinated effort from all actors in the value chain. This includes government, industry, and consumers. Such a transition is not only necessary to meet the climate goals Norway has committed to, but can also be seen as important in a time when global uncertainty is increasing. With these challenges comes a unique opportunity to make a gradual transition to more sustainable practices. This transition will require innovation, new political frameworks, and stronger cooperation across sectors to remove existing barriers and promote a more resource-efficient approach.