Scaffolding av fysikkelever som jobber med arbeidsmåten vertikale tavler : «Det er viktig at elevene får lov til å tenke selv.»

Abstract

Fokus på at elever skal utvikle ulike ferdigheter og evner for å bli fremtidige problemløsere er et sentralt tema i læreplanen LK20. Arbeidsmåten tenkende klasserom, også kalt vertikale tavler, er en arbeidsmåte som gir elevene mulighet til å trene problemløsning i et klasserom preget av samarbeid. Det unike klasseromsoppsettet som vertikale tavler gir, der alle elevene jobber på tavler som henger på veggene, gir alle i rommet enkelt innsyn og en mulighet til å samarbeide. Fokuset for denne studien er hvordan læreren støtter eller scaffolder elever i et slikt klasserom. Scaffolding er en måte å støtte elever på, der målet er at de skal klare mest mulig på egenhånd. Forskningsspørsmålet for studien er todelt: 1) Hvordan scaffolder en lærer fysikkelever når de jobber på vertikale tavler? 2) Hvordan kan denne scaffoldingen begrunnes? I dette prosjektet har jeg studert en lærer og en fysikk 2 klasse som har tidligere erfaringer med arbeidsmåten vertikale tavler. Jeg har benyttet meg av en kvalitativ tilnærming, hvor dataen er samlet inn ved intervjuer med læreren, og videoobservasjon av lærerens fysikktimer. Intervjuene ga læreren mulighet til å begrunne og sette ord på hvordan hun scaffolder når elevene jobber med vertikale tavler, mens videoobservasjonene ga meg som forsker mulighet til å kartlegge scaffolding-handlingene og se etter mønstre mellom observasjonene og intervjuene. Funnene i studien viser at læreren scaffoldet på mange ulike måter, men også at miljøet elevene var en del av bidro med scaffolding, noe som var planlagt av læreren. I tillegg brukte elevene hverandre aktivt til støtte, noe som regnes som å bruke miljøet til støtte. At miljøet er med på å scaffolde elevene ga læreren mulighet til å la elevene jobbe mer selvstendig. Scaffolding-handlingen «å gi rom» viser ulike måter læreren tar på seg en mindre styrende rolle underveis i arbeidet. Scaffolding-handlingen «å stille spørsmål» ble mest brukt av læreren, og ga blant annet læreren innsyn i elevenes tankeprosesser. Spørsmålene fungerte også som hint for elevene, og læreren kunne dermed gi hint på en måte som gjorde at elevene beholdt noe av autonomien. De vertikale tavlene fungerte som støttestillas både for elevene og læreren, og bidro til at samarbeidet på tvers av alle i rommet ble enklere å utføre. Det har blitt konkludert med at begrunnelsen for mye av scaffoldingen som ble observert, er et ønske om at elevene skal bli selvstendige, og få mulighet til å tenke selv. Dette kan ses på som en måte å overføre ansvar for læringsprosessen fra læreren og elevene.

A focus on students developing various skills and abilities to become future problem solvers is a central theme in the LK20 curriculum. Building thinking classrooms, also called vertical whiteboards, is a method that gives students the opportunity to practice problem solving in a classroom characterized by cooperation. The unique classroom layout that the vertical whiteboards provide, where all students work on whiteboards that hang on the walls, gives everyone in the room easy access to look at all the whiteboards and therefore an opportunity to collaborate. The focus of this study is on how the teacher scaffolds students in such a classroom. Scaffolding is a way of supporting students, where the goal is for them to manage as much as possible on their own. The research question for the study is two folded: 1) How does a teacher scaffold physics students when they work on vertical whiteboards? 2) How can this scaffolding be justified? This project studies a teacher and her physics class who all have previous experience with working with vertical whiteboards. A qualitative approach has been used, and the data has been collected through interviews with the teacher, and video observation of the teacher's physics lessons. The interviews gave the teacher the opportunity to justify and put into words how she scaffolds when the students work with vertical whiteboards, while the video observations gave me as a researcher the opportunity to map the scaffolding actions and look for patterns between the observations and the interviews. The study shows that the teacher scaffolded in many ways, but also that the environment the students were a part contributed to the scaffolding, which was planned by the teacher. The students actively used each other for support, which is using the environment for support. This gave the teacher the opportunity to let the students work more independently. The scaffolding action "giving room" shows various ways in which the teacher takes on a less controlling role during the work. The scaffolding action "asking questions" was most often used by the teacher and gave the teacher insight into the students' thoughts. The questions also functioned as hints for the students, and in this way the teacher allowed the students to retain some of their autonomy. The vertical whiteboards functioned as scaffolds for both the students and the teacher and helped make the collaboration easier to carry out. There was a goal for the students to become independent and to have the opportunity to think for themselves. This can be seen as a way of transferring responsibility from the teacher to the students.