En aksjonsforskningsstudie av en lærerstudents spørsmålsmønster under utforskende arbeidsmåter i Kjemi 1

Abstract

Skolen har som del av sitt oppdrag å best mulig forberede barn og unge på å løse utfordringer knyttet til framtiden. For å kunne løse disse, har elever behov for evnen til kritisk tenkning og problemløsning. Dette er ferdigheter som behøver trening, gjennom for eksempel utforskende arbeidsmåter. På bakgrunn av dette vil det være behov for lærere med kunnskap og kompetanse i utforskende arbeidsmåter. Lærerrollen innebærer å stille elever spørsmål for å legge til rette for utforskning. Gjennom lærerutdanning legges grunnlaget for hvordan man underviser, og hva man vektlegger i egen undervisning. Derfor ønsker vi å undersøke spørsmålsmønsteret til en lærerstudent.

Hensikten med vår oppgave er todelt. For det første ønsker vi å kartlegge hvilke typer spørsmål en lærerstudent stiller under utforskende arbeidsmåter i kjemi 1. Videre ønsker vi å se om bevisstgjøring av lærerstudenten over tid, kan føre til en endring i type spørsmål som stilles. Studiens forskningstilnærming er aksjonsforskning, hvor én av forskerne fungerer som informant i datainnsamlingen. Data er samlet inn i en kjemi 1-klasse på VG2, over tre økter fordelt på en tre-ukers periode. Elevene har i løpet av denne tiden jobbet både teoretisk i klasserom og praktisk på laboratorium. Datamaterialet fra de tre øktene analyseres med utgangspunkt i rammeverket til Ulleberg og Solem (2018) for å kategorisere lærerstudentens spørsmål som åpne eller lukkede, og påvirkende eller orienterende.

Resultatene viser at lukkede spørsmål med hensikt å orientere seg om elevenes kunnskap, utgjør majoriteten av spørsmålene til lærerstudenten . Lærerstudenten stiller i liten grad åpne spørsmål med hensikt å påvirke elevenes videre tenkning og utforskning. Videre finner vi at fordelingen av spørsmål jevner seg ut etter at lærerstudenten er bevisstgjort på eget spørsmålsmønster. Gjennom diskusjonen antyder vi at det er en sammenheng mellom bevisstgjøringen og spørsmålspraksisen til lærerstudenten. Vi konkluderer med at lærerstudenten stiller få åpne spørsmål og at det er gunstig å inkludere bevisstgjøring av eget spørsmålsmønster i lærerutdanningene, for å bedre legge til rette for at lærerstudenter lykkes med utforskende arbeidsmåter i klasserommet.

Part of educational institutions and schools' assignment includes how to best prepare children and youth to address future-related challenges. To address these challenges, they need various skills, including critical thinking and problem-solving of new or existing problems. These are skills that necessitate practice, and which can be achieved through inquiry-based teaching. To accomplish this, there is a need for teachers with knowledge and competence in how to work inquiry-based in their subject. The role of the teacher involves posing questions towards students to facilitate inquiry. The foundation for teaching methods and instructional emphasis is laid during teacher education. Hence, we aim to examine the questioning pattern of a pre- service teacher.

The purpose of our study is twofold. The first purpose is to examine the types of questions asked by a pre-service teacher to facilitate inquiry in chemistry teaching. Secondly, we wanted to see if raising the awareness of the pre-service teacher leads to a change in the type of questions asked. The research approach of the study has been action research, where one of the researchers has served as the informant during the data collection. Data was collected in a chemistry 1 class in the second year of upper secondary school in Norway, over three sessions across a three-week period. The students worked both theoretically and experimentally in the classroom and in a laboratory. The data from the three sessions were analyzed using a framework by Ulleberg and Solem (2018) to categorize the teacher's questions as open or closed, as well as based on the purpose behind the questions.

The results show that over the three weeks, the pre-service teacher primarily asked closed questions, intending to gain an overview of the students' knowledge. To a lesser extent, the pre- service teacher asked open questions with the intention of influencing the students' further thinking, which is associated with inquiry. The results also show that the distribution of questions evens out after the pre-service teacher becomes aware of his own question pattern. The discussion suggests that there is a connection between raising awareness and the question practices of pre-service teachers, which is also supported by other research literature that observes it in experienced teachers. We conclude that pre-service teachers lack awareness of their own question pattern and ask too few open questions in chemistry, which may hinder the desired inquiry in teaching. This is something we believe needs to be emphasized in teacher education.